05/10/2026
Les Steffen si historie 🌹👇
Alle barn og unge trenger sin Elisabeth
I dag markerer vi Verdens lærerdag. Først og fremst vil jeg gratulere alle lærere, og samtidig si takk for den viktige jobben dere gjør hver eneste dag.
Som medlem av hovedutvalget for kompetanse i Troms fylkeskommune er jeg opptatt av hvordan vi utvikler en best mulig skole. Men mitt engasjement for læreren og lærerrollen handler også om noe langt mer personlig.
Da jeg startet på Bardufoss ungdomsskole høsten 2001, møtte jeg Elisabeth Erlimo.
Jeg hadde talevansker, slet med skriving og hadde mange erfaringer med tekster som kom tilbake fulle av røde rettelser. Elisabeth valgte en annen tilnærming. Hun sa til meg:
«Steffen, du har så mye bra å formidle. Bare skriv, så retter vi ikke skrivefeilene. Jeg vurderer innholdet ditt.»
Det kan høres ut som en liten ting. For meg var det enormt.
Hun så ikke først og fremst det jeg strevde med. Hun så det jeg kunne få til. Hun ga meg tro på at det jeg hadde å si hadde verdi, og hun bidro sterkt til at skriving etter hvert ble noe jeg likte.
Over 20 år senere vet jeg fortsatt hvor stor betydning den læreren fikk for meg.
Det er også en viktig påminnelse til oss som driver med skolepolitikk.
Lærere skal ikke bare snakkes varmt om i festtaler på Verdens lærerdag. Vi må også vise dem tillit i hverdagen.
Lærerne er profesjonsutøverne i klasserommet. De kjenner elevene, faget og skolehverdagen. Derfor må de få rom til å gjøre pedagogiske vurderinger og velge de metodene som fungerer for elevene de faktisk har foran seg.
Og når vi politikere lurer på hvordan skolen fungerer, hva som bør endres eller hvilke utfordringer som finnes, må noe av det første vi gjør være å spørre lærerne.
For skole utvikles ikke best ovenfra og ned. Den utvikles sammen med dem som møter elevene hver eneste dag.
Vi vet også hvor avgjørende relasjonen mellom lærer og elev er for læring. En elev som opplever å bli sett, forstått og møtt med forventninger og tillit, har langt bedre forutsetninger for å lære, utvikle seg og mestre.
For meg var Elisabeth den læreren.
Hun brukte humor, så etter det positive og hadde en egen evne til å få fram det beste i meg. Det gjorde noe med både motivasjonen, tryggheten og troen på meg selv.
Derfor mener jeg at god skolepolitikk også handler om å skape rammer som gir lærerne tid og mulighet til nettopp dette: å bygge relasjoner, se den enkelte elev og bruke sin faglige og pedagogiske kompetanse.
På Verdens lærerdag vil jeg derfor si takk til alle lærere i Troms og resten av landet.
Takk for kunnskapen dere formidler.
Takk for tryggheten dere skaper.
Og takk for alle de øyeblikkene dere kanskje selv tenker er små, men som for en elev kan få betydning resten av livet.
Jeg vet det, fordi jeg selv møtte en slik lærer.
Alle barn og unge trenger sin Elisabeth.
- Steffen Kaspersen-Jakobsen
Medlem av hovedutvalget for kompetanse.