Bente Sjo - Norgesdemokratene

10/11/2026

Folkeopplysning

NORGESDEMOKRATENE UTFORDRER FREMSKRITSPARTIET: HVORDAN SKAL DERE FÅ NORGE UT AV ACER UTEN Å UTFORDRE EØS-AVTALEN?

FrP stemte for EUs tredje energimarkedspakke og ACER 22. mars 2018. Nå, åtte år senere, sier partiet at Norge må ut.

9. juni 2026 foreslo FrP å utrede konsekvensene av å trekke Norge ut av tredje energimarkedspakke og undersøke muligheten for å avvikle ACER-tilknytningen gjennom EØS-avtalen.

Men ACER er allerede en del av Norges EØS-forpliktelser. En avtalt endring krever enighet med EU. Reservasjonsretten gir ikke Norge en generell rett til å trekke seg fra regelverk som allerede er innlemmet.

Og selv om Norge skulle forlate ACER, forsvinner ikke prissmitten fra Europa. Den oppstår gjennom kraftmarkedet, utenlandskablene og handelsreglene.

3. november 2026 stemte FrP dessuten mot å skjerpe Grunnlovens krav ved overføring av myndighet til internasjonale organer.

Norgesdemokratene utfordrer derfor FrP til å svare konkret:

1. Hvordan skal Norge ut av ACER dersom EU nekter å godta endringer i EØS-avtalen?

2. Er FrP villig til å sette eksisterende EØS-forpliktelser til side, og akseptere konsekvensene?

3. Hvordan skal FrP redusere europeisk prissmitte når de samtidig vil beholde EØS-avtalen?

4. Hvorfor stemte FrP mot å skjerpe grunnlovsvernet mot fremtidige myndighetsoverføringer?

5. Hvor går FrPs grense dersom EØS-avtalen hindrer Norge i å gjennomføre den kraftpolitikken partiet lover?

Norgesdemokratene ønsker å si opp EØS-avtalen og etablere et annet grunnlag for Norges handelssamarbeid med Europa.

FrP ønsker å beholde EØS-avtalen, samtidig som partiet vil trekke Norge ut av ACER.

Det er to forskjellige politiske veivalg, og de må vurderes ut fra hvordan de faktisk kan gjennomføres.

Norgesdemokratenes utfordring til FrP er enkel: Vis oss den konkrete juridiske og politiske planen. Hva gjør dere når EØS-avtalens forpliktelser kommer i konflikt med målet om nasjonal kontroll over kraftmarkedet?

Norgesdemokratene Rogaland

09/11/2026

HVEM STYRER EGENTLIG AREALPOLITIKKEN I KLEPP?

Øster Hus ønsker å komme tidligere i gang. Resultatet er at store utbyggingsområder på Orstad og Tjøtta nå tas inn i planarbeidet flere år før det opprinnelig var lagt opp til.

På Orstad snakker vi samtidig om arealer tett opp mot det planlagte datasenteret på Kalberg.

Klepp står dermed foran store valg om matjord, boligbygging, næringsarealer, infrastruktur og framtidig matberedskap. Slike beslutninger skal ikke forseres fordi en utbygger ønsker «forutsigbarhet».

Forutsigbarhet må også gjelde bøndene, innbyggerne og kommende generasjoner.

Matjord som bygges ned kommer ikke tilbake.

Norgesdemokratene mener jordvern, matberedskap og lokalt selvstyre må komme før utbyggernes ønske om å sikre seg arealer.

Les saken i Jærbladet.

– Jeg tror de er redde for at vi skal tilbakeføre mer jord til LNF-formål:

09/11/2026

Norgesdemokratene vokser og bygger organisasjon for framtiden.

Nå etablerer partiet hovedkontor i Larvik – et viktig steg videre i arbeidet med å bygge et sterkere landsdekkende parti, tettere på både medlemmer og velgere.

Norsk politikk trenger et tydelig alternativ som setter nasjonal selvråderett, folkestyre og norske interesser først.

Les hele saken i Østlandsposten. 🇳🇴

Fem år etter at bensinstasjonen stengte dørene blir det igjen liv i lokalene ved gamle E18.

Oppførselen til flere personer i dette kommentarfeltet gjør at du kan kommentere artikkelen inne på op.no.

Lenke i kommentarfeltet⬇️

08/11/2026

Vi skal styrke norsk matberedskap.
Vi skal øke selvforsyningen.
Vi skal sikre norske bønder og norsk matproduksjon.
Vi skal bygge et sterkere totalforsvar.

Stortinget har samtidig vedtatt at Forsvaret i vesentlig større grad skal inngå langsiktige og forpliktende avtaler med lokale matprodusenter.

Så hva gjør staten?

Forsvarsmateriell lyser ut et kjøttanbud med en maksimal verdi på 900 millioner kroner.

Hele Norge deles i bare to kontraktsområder. Én leverandør skal kunne forsyne hele Sør-Norge. Én leverandør skal kunne forsyne hele Nord-Norge. Samme leverandør kan i prinsippet vinne begge.

Hvordan skal den lokale bonden, slakteren eller regionale leverandøren konkurrere om en kontrakt som dekker halve Norge?

Dette skjer samtidig som Stortinget 5. juni vedtok at handlingsrommet i anskaffelsesregelverket skal brukes maksimalt for å øke kjøp av norsk og lokal mat. Stortinget vedtok også uttrykkelig at Forsvaret skal inngå flere langsiktige avtaler med lokale matprodusenter.

Fra 1. juli ble sikkerhet og beredskap løftet tydeligere inn i anskaffelsesloven. Regjeringens egne lovforarbeider slår fast at EØS-regelverket gir handlingsrom til å ivareta nasjonale sikkerhets- og beredskapshensyn i offentlige anskaffelser.

Likevel ser vi milliardanskaffelser der norsk opprinnelse ikke er et krav, samtidig som kontraktene organiseres så store at lokale og mindre produsenter risikerer å bli satt på sidelinjen.

Dette handler ikke bare om landbrukspolitikk. Det handler om nasjonal beredskap.

Norgesdemokratene vil styrke norsk selvforsyning og redusere avhengigheten av matimport. Partiprogrammet peker nettopp på at omfattende import gjør Norge sårbart i krig, handelskonflikter og internasjonal uro. ND vil også bygge opp beredskapslagre av korn og andre basisvarer for minst to års forbruk, og legge bedre til rette for lokal produksjon, slakting og direkte salg fra norske bønder. (Norgesdemokratene)

For ND er matberedskap derfor mer enn lagerhold. Det handler om å bevare norsk jordbruk, norsk produksjonskapasitet, lokale produsenter og fungerende verdikjeder over hele landet.

Matberedskap er ikke hvor mye mat vi klarer å kjøpe på verdensmarkedet når alt fungerer. Matberedskap er produksjonskapasiteten vi fortsatt har i Norge den dagen verdensmarkedet, grensene, transportlinjene eller forsyningskjedene ikke fungerer.

Da gir det liten mening at staten bruker milliardbeløp på Forsvarets matinnkjøp uten samtidig å bruke innkjøpsmakten til å styrke norsk produksjon og beredskap.

Norgesdemokratene mener norsk matjord, norske bønder og norsk matproduksjon må behandles som en del av landets kritiske beredskap.

Beredskap bygges før krisen. Ikke når importen stopper.

Milliarder til soldatmat – uten krav om at maten skal være norsk.

Nye anbud for kjøtt, frukt og grønt er lyst ut i hele EØS-området, og det får Geir Pollestad til å reagere. Han kaller det provoserende og kobler saken til norsk matberedskap 🍽️

Forsvaret viser til EØS-reglene. Nå vil Pollestad ta saken videre i Stortinget.

Lenke i kommentarfeltet⬇️

05/11/2026

Folkeopplysning.

3. november stemte FrP mot et forslag som ville krevd at all overføring av myndighet fra norske statsorganer til internasjonale organer skulle behandles etter Grunnloven § 115.

§ 115 krever tre firedels flertall i Stortinget.

FrP stemte dermed for å beholde dagens ordning, hvor myndighet som vurderes som «lite inngripende» fortsatt kan overføres med vanlig flertall etter Grunnloven § 26 andre ledd.

Denne framgangsmåten har tidligere vært brukt ved blant annet EUs tredje energimarkedspakke/ACER og den fjerde jernbanepakken.

FrP stemte ikke denne dagen for en konkret ny overføring av suverenitet til EU. De stemte for å beholde systemet som gjør at framtidige myndighetsoverføringer fortsatt kan vedtas med vanlig flertall når de vurderes som «lite inngripende».

Konsekvensen er at norsk myndighet fortsatt kan flyttes ut bit for bit uten krav om tre firedels flertall.

FrP er mot norsk EU-medlemskap, men vil beholde EØS-avtalen. Partiet ønsker å forsøke å reforhandle og forbedre deler av avtalen.

Norgesdemokratene har en annen linje.

ND vil avvikle EØS-avtalen og erstatte den med en handelsavtale. Målet er at norsk lovgivning og politisk myndighet i større grad skal ligge hos norske folkevalgte, ikke følge løpende EØS-tilpasning.

Forskjellen er derfor klar:

FrP:
Nei til EU-medlemskap.
Ja til fortsatt EØS.
Ja til å beholde dagens adgang til «lite inngripende» myndighetsoverføring med vanlig flertall.

Norgesdemokratene:
Vil ut av EØS.
Vil erstatte EØS med en handelsavtale.
Vil føre mer lovgivningsmyndighet tilbake til Norge.

Kilder: Stortingets behandling og votering 3. november 2026, FrPs partiprogram 2025–2029 og Norgesdemokratenes partiprogram.

30/10/2026

Norgesdemokratene satser på Haugalandet – ny leder kommer fra MDG
Den nyvalgte lederen forteller at han vil gjøre remigrasjon til en valgkampsak i lokallaget.

https://www.utenfilter.no/2026/10/30/norgesdemokratene-satser-pa-haugalandet-ny-leder-kommer-fra-mdg/

24/10/2026

Ungdommen begynner å røre på seg, flott skrevet🙂👍

Nordre Follo har et demokratisk problem

Av
Sander Hasner-Sørbråten, Ungdomslagleder for Norgesdemokratene Nordre Follo

Kommunestyret kan i dag vedta politikk med stor påvirkning på innbyggerne uten at innbyggerne kan tale imot med reell innflytelse. Innbyggerne kan sende inn innspill og politikerne kan velge å lytte til innspillet eller ignorere det helt.

– Demokrati betyr egentlig «folkestyre», og ND vil gi makten tilbake til folket ved å innføre et reelt demokrati, ikke skinndemokrati som i dag. Saker av bred folkelig viktighet skal vedtas med folkeavstemninger for å gi folket reell og effektiv innflytelse, fra Norgesdemokratenes partiprogram.

Når det er kommunevalg, får innbyggerne muligheten til å stemme over hvem de ønsker skal styre kommunen. Dette er i utgangspunktet det eneste innbyggerne får være med på å bestemme.

Har man et demokrati i Nordre Follo, når politikerne styrer folket og ikke folket som styrer politikerne?

I et demokrati skal folket styre politikerne. Det vil si at politikerne skal tjene innbyggerne etter hva som er godt for lokalsamfunnet og innbyggerne. Politikerne skal ha innbyggerne som sin agenda når de skal vedta nye planer for kommunen. Har politikere en annen agenda enn å tjene sitt folk, så har de ingen ting å gjøre i kommunestyret.

Temaplanen For Mobilitet er et eksempel på et politisk vedtak som påvirker innbyggerne i en stor grad. Som ved at man skal redusere bilbruken i Ski ved å øke parkeringsavgifter og fjerne parkeringsplasser. Saker som dette burde det ha vært en folkeavstemning på.

Er det en politisk kampsak som skiller Norgesdemokratene fra de andre partiene, så er det folkeavstemninger.

15/10/2026

Tina Sparchholz kommunestyrerepresentant for Norgesdemokratene i Tysvær kommune, setter ord på noe stadig flere merker i hverdagen: Det blir dyrere å leve, mens avstanden mellom politiske prioriteringer og folk flest vokser.

Når mennesker i full jobb sliter med mat, strøm, renter, drivstoff, bompenger og avgifter, er det ikke nok med små skattelettelser som spises opp av økte kostnader.

Norgesdemokratene vil ha en tydelig kursendring:

* Lavere skatter og avgifter.
* Bunnfradrag på opptil 500 000 kroner i arbeidsinntekt, slik at folk får beholde mer av det de selv tjener.
* Lavere bensin- og bilavgifter.
* Slutt på bompengebelastningen.
* Mindre offentlig sløsing og byråkrati.
* Sterkere prioritering av helse, eldreomsorg, skole, beredskap og kommunale tjenester.
* En velferdsstat som faktisk fungerer for dem som trenger den, og som prioriterer kjerneoppgavene først.
* Strengere kontroll med bistand og offentlig pengebruk, med tydelige krav til resultater, åpenhet og ansvarlighet.
* Oppsigelse av EØS-avtalen og uttreden av ACER for å ta tilbake nasjonal kontroll over kraftpolitikken.
* Reforhandling av kabelavtalene og bedre skjerming av norske husholdninger og bedrifter mot europeiske kraftpriser.
* Makspris på strøm på 30 øre/kWh og salg av reell overskuddskraft til utlandet.

For Norgesdemokratene handler dette om å se helheten. Skatt, avgifter, strømpriser, renter og offentlige kostnader virker sammen. Skal vi sikre folks kjøpekraft og samtidig bevare velferdsstaten, må staten prioritere kjerneoppgavene først, kutte sløsing og la folk beholde mer av det de selv tjener.

Norge skal hjelpe mennesker i nød, men det må være legitimt å spørre hvor mye som skal brukes ute når helsevesen, eldreomsorg, familier, kommuner og næringsliv presses hjemme.

Norgesdemokratenes retning er klar: mer nasjonal kontroll, lavere belastning på folk og bedrifter, sterkere kjøpekraft og en velferdsstat som faktisk fungerer.

Se Tinas svar i kommentarfeltet 👇👇👇👇

Bente Sjo
Fylkesleder, Norgesdemokratene Rogaland

Kva betyr forslaget til statsbudsjett for folk i Tysvær? Seks lokale politikarar har lese det med ulike auge. Fleire er uroa for kvardagsøkonomien, medan Sven Ivar Dybdal i Senterpartiet meiner debatten ofte får små endringar til å verke større enn dei er.

15/10/2026

2012 – ÅRET NORGE LA GRUNNLAGET FOR DAGENS SYSTEM

Steigan-artikkelen fortjener å bli lest. Den peker på noe langt større enn parkeringsplassen utenfor IKEA.

IKEA-saken er blitt et symbol: 183 bilplasser og hele 1 099 sykkelplasser ved et regionalt møbelvarehus som betjener store deler av Jæren og Nord-Jæren.

Men dette begynte ikke i Brussel.

I 2012 vedtok Stortinget nullvekstmålet. Veksten i persontransporten i storbyområdene skulle tas med kollektivtransport, sykling og gange. Derfra fulgte bymiljøavtaler, byvekstavtaler, parkeringsrestriksjoner, arealstyring og statlige føringer som i dag griper helt ned i lokale saker.

For meg var dette et politisk svik.

Norske politikere begynte selv å bygge et system der overordnede klima- og transportmål kunne få større betydning enn geografi, lokale behov, næringsliv og praktisk sunn fornuft.

Deretter har Norge frivillig knyttet seg stadig tettere til EUs klima- og regelverk gjennom blant annet EØS-systemet.

Derfor mener Norgesdemokratene at det ikke er nok å justere noen enkeltregler.

Vi vil avvikle EØS-avtalen og erstatte den med en bilateral handelsavtale. Norge skal fortsatt handle og samarbeide med Europa, men norske lover og politiske prioriteringer skal igjen bestemmes i Norge. (Norgesdemokratene)

Så nei – norske politikere kan ikke bare skylde på Brussel.

De la selv skinnene. De vedtok målene. De bygget systemet. Og de har siden valgt å knytte Norge stadig tettere til EU.

Når kommunen ønsker én løsning, fylket støtter den og et flertall på Stortinget forsøker å gripe inn, men systemet likevel ender med 1 099 sykkelplasser ved IKEA, bør vi stille det grunnleggende spørsmålet:

Hvem skal styre Norge – norske folkevalgte og lokalsamfunn, eller et stadig tettere nett av overnasjonale regler, statlige mål, avtaler og forvaltning?

Norgesdemokratenes svar er klart: Norsk selvråderett må tilbake. EØS-avtalen må avvikles.

Norgesdemokratene

Lokalpolitikerne og Stortinget raser mot det de kaller «norgeshistoriens mest idiotiske vedtak», men de tør ikke nevne det som faktisk har skapt den juridiske knuten: EUs rettsakter for…