Claes Nilsen Borgerpartiet

09/10/2026

Når innvandrere står for 74 prosent av utbetalingene til økonomisk sosialhjelp, må vi tørre å stille noen grunnleggende spørsmål.

I 2025 ble det utbetalt rundt 12,4 milliarder kroner i økonomisk sosialhjelp. Ifølge NAV og SSB gikk 74 prosent av utbetalingene til innvandrere, inkludert ukrainske flyktninger.

Kilde: NAV og Arbeid og velferd, utviklingen i sosialhjelp 2025

Er det virkelig slik at innvandringssystemet fungerer etter hensikten? Arbeidsinnvandring skulle bidra med arbeidskraft og verdiskaping. Men når en så stor andel av sosialhjelpen går til innvandrere, må vi kunne diskutere om systemet faktisk leverer det politikerne har lovet.

Arbeidsinnvandring fremstilles gjerne som en gevinst for Norge. Men arbeidsinnvandring uten arbeid, integrering og økonomisk selvstendighet blir fort noe helt annet enn det vi ble forespeilet.

Vi kan ikke fortsette å snakke om innvandring som en økonomisk gevinst uten samtidig å se på kostnadene, sysselsettingen og hvor mange som blir avhengige av offentlige ytelser.

Når resultatene er så skjeve, er det ikke nok å kalle det en suksess. Da må systemet tåle kritiske spørsmål.

Og kanskje er det på tide å innse at arbeidsinnvandring som politisk slagord blir en utopi dersom vi ikke stiller langt strengere krav til arbeid, selvforsørgelse og integrering.

Flere kilder:

SSB om sosialhjelp og innvandrerbakgrunn:
https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/trygd-og-stonad/statistikk/okonomisk-sosialhjelp/artikler/over-halvparten-av-nyankomne-flyktninger-mottar-sosialhjelp

NAVs samlede utbetalinger fordelt på innvandrerbakgrunn:
https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/statistikk/flere-statistikkomrader/utbetalinger-til-personer-i-norge-per-fylke-og-kommune

Statistikk for året 2025

03/10/2026

Jeg har vært tilhenger av førstegangstjenesten. Jeg har ment at det er en borgerplikt: Blir du innkalt, møter du. Nekter du uten gyldig grunn, bør det få en reaksjon.

Men jeg har endret syn.

For borgerplikt går begge veier.

I årevis har politikere bygget ned Forsvaret, redusert beredskapen og spart på sikkerheten til det norske folk. Kapasitet er fjernet, lagre redusert og beredskap svekket.

Så blir verden farligere, og plutselig skal ungdommen være klar til å ofre liv og helse for Norge.

Og hvis de ikke møter? Fengsel.

Unnskyld meg, men hvor var handlekraften da politikerne selv satt med kalkulatoren og bestemte hva som kunne kuttes?

Det er enkelt å være tøff på vegne av andre.

Jeg mener fortsatt at Norge trenger et sterkt forsvar. Jeg mener også at mennesker må være villige til å forsvare landet dersom det virkelig gjelder.

Men staten kan ikke kreve maksimal offervilje fra borgerne samtidig som den selv har behandlet samfunnets sikkerhet som en budsjettpost som kunne barberes ned.

Du kan ikke i årevis svekke forsvar og beredskap, for så å peke på en 19-åring og si:

«Du skal være villig til å dø for landet. Hvis ikke, kan du straffes.»

Det er her min grense går.

Jeg mener ikke lenger at ungdom skal straffes for å nekte å ofre seg for et system som selv har forsømt sitt grunnleggende ansvar.

Bygg opp Forsvaret. Gjenreis beredskapen. Sørg for at Norge faktisk kan beskytte befolkningen når krisen kommer.

Og når det er gjort, kan vi ta diskusjonen om hvilke plikter staten med rimelighet kan kreve av borgerne.

For staten har også en plikt.

Og den begynner med å ta vare på sitt eget folk.

Det holder ikke å kreve offer fra ungdommen når man selv har brukt tiår på å spare inn på sikkerheten deres.

Det juridiske synet på å skulke førstegangstjenesten er i ferd med å endre seg. Årsaken er at Norge står overfor et helt annet trusselbilde enn på mange år, skriver TV 2.

30/09/2026

Jeg blir forbanna av og høre på dette.

Mens vanlige nordmenn sliter med høye priser, skatter og avgifter, har UD sendt over 130 millioner kroner til International Peace Institute i New York.

Riksrevisjonen har påpekt alvorlige svakheter i kontrollen og manglende habilitetsvurderinger.

Dokumentaren om Terje Rød Larsen og Mona Juul viser økonomiske bindinger, pengegaver og en langt tettere forbindelse til Jeffrey Epstein enn mange har vært klar over. Rød Larsen hadde blant annet lånt 130.000 dollar av Epstein, samtidig som Epstein ga penger til IPI.

Nå er begge siktet i en korrupsjonssak. En siktelse er ikke en dom, men spørsmålene må stilles.

Hvordan kunne de fortsette å få sentrale posisjoner og prestisjestillinger etter tidligere avsløringer som førte til fratredelse?

Hvem hadde ansvaret? Hvem kontrollerte habiliteten?

Er ikke dette en ukultur? Ikke ifølge Støre.

Solheim mener at det er billigere om penger blir misbrukt enn at det blir krig. Jeg er selvfølgelig for å unngå krig. Men kan det virkelig brukes som argument for å akseptere eller beskytte korrupsjon?

Og når de samme personene igjen dukker opp i sentrum av økonomiske kontroverser og mektige nettverk, er det ikke da rimelig å spørre:

Er ikke dette kameraderi?

Vanlige folk blir kontrollert ned til minste krone. Det må også gjelde toppen.

Vi trenger åpenhet, ansvar og en utenrikstjeneste som først og fremst jobber for Norge.

Nå må kortene på bordet.

Hvis kontrollen har sviktet, må noen ta ansvar. Hvis kameraderi har fått erstatte habilitet og kontroll, må det ryddes opp.

Norge først.

24/09/2026

Mangfoldspris?

Dette er jo en del av grunnen til underskuddet i kommunen og hvis man skal dele ut priser for det,da begynner ting og gå av hengslene, eller rettere sagt totalt av hengslene.

På femten år har Ullensaker gått fra å være en helt vanlig norsk kommune til å bli et laboratorium for den raske befolkningsendringen som nå preger stadig flere steder på Østlandet. Andelen innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre har steget fra rundt 14 prosent i 2010 til 37 prosent ved inngangen til 2025, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå og kommunens egne oversikter. Blant barna er tallene enda høyere. Over 40 prosent av barnehagebarna er minoritetsspråklige, og i enkelte lokalmiljøer ligger andelen over 70 prosent.

Dette er ikke en gradvis integreringsprosess. Det er en demografisk omveltning i høyt tempo.

Norske registerstudier viser at barn med to innvandrerforeldre har klart høyere forekomst av autismespekterforstyrrelser og psykisk utviklingshemming enn barn med norsk bakgrunn. En stor registerbasert undersøkelse publisert av Hansen og medarbeidere i 2023 dokumenterer denne forskjellen tydelig. Et forsiktig estimat basert på de nasjonale ratene tilsier at Ullensaker i dag har rundt 80 til 100 barn med autismediagnose og 35 til 50 med psykisk utviklingshemming blant de under 18 år. Samtidig sliter kommunen med kraftig vekst i utgiftene til brukerstyrt personlig assistanse, BPA. Det er budsjettert betydelige ekstrabeløp, det har vært debatt om kutt og omorganisering, og kommunens ledelse har innrømmet at kostnadene presser økonomien.

Sammenhengen er ikke vanskelig å se. Når en kommune raskt får en langt høyere andel barn fra landbakgrunner med dokumentert høyere risiko for visse funksjonsnedsettelser, øker også behovet for dyre og langvarige omsorgstjenester. BPA er en god og viktig ordning for dem som trenger den. Men den er svært kostbar. Når stadig flere barn trenger omfattende hjelp, går det ut over andre deler av velferden.

Samtidig ser vi en kriminalitet Norge ikke er vant til. Barneran, knivstikking, skyteepisoder og gjengrelatert vold dukker stadig oftere opp, også i områder som tidligere ble regnet som trygge. Dette er ikke tradisjonell norsk ungdomskriminalitet. Det er uttrykk for at konfliktkulturer og voldsnivåer fra helt andre samfunn har fått fotfeste. Foreldre merker det. Barn merker det. Tryggheten i hverdagen er ikke lenger en selvfølge.

Hvis utviklingen fortsetter i samme tempo de neste femten årene, vil bildet bli langt mer dramatisk. Andelen med innvandrerbakgrunn i Ullensaker vil da ligge godt over 50 prosent totalt, og blant barn og unge nærmere 60 til 70 prosent. Det betyr flere hundre flere barn med de diagnosene vi allerede ser høyere forekomst av. Det betyr enda sterkere press på BPA, spesialpedagogikk, barnevern og sosialhjelp. Det betyr skoler og barnehager der norsk språk og norske normer blir i mindretall. Og det betyr økt risiko for at kriminalitetsbildet hardner ytterligere til.

Dette er ikke spekulasjon. Det er en enkel fremskrivning basert på dagens fødselstall, innvandringstempo og alderssammensetning. Kommunen er allerede under press. Om femten år handler det ikke lenger om «utfordringer». Det handler om grunnleggende bærekraft.

men bare for og tydeliggjøre en ting: Ingen som allerede lovlig bor i Norge skal ekskluderes. De som er her, skal behandles rettferdig og stilles overfor de samme kravene og mulighetene som alle andre. Mange innvandrere bidrar positivt og ønsker å bli en del av det norske samfunnet. Dem skal vi ta vare på.

Men vi tar ikke vare på dem, eller på etnisk norske, ved å fortsette å importere stadig flere fra områder med dårligere helseutfall, lavere tillit og høyere voldsnivå. Vi tar ikke vare på velferdsstaten ved å la den bli belastet utover det den er bygget for. Og vi tar ikke vare på tryggheten ved å late som om alle kulturer er like når det gjelder kriminalitet og konflikthåndtering.

Det som skjer i Ullensaker er ikke et lokalt særtilfelle. Det er et forvarsel om hva som venter flere kommuner hvis politikken fortsetter uendret. Mens medie og politikereliten snakker om «mangfold som beriker», sitter kommunene igjen med regningen, i form av dyrere omsorg, mer utrygghet og stadig mindre handlingsrom.

Norge trenger ikke mer ideologi. Norge trenger kontroll. Strengere innvandringspolitikk, reelle krav til integrering og en ærlig debatt om kostnadene. Alternativet er at stadig flere steder blir som Ullensaker, bare mer.

Det er fortsatt mulig å snu. Men tiden er i ferd med å renne ut.

Nesten 40 prosent av innbyggerne i Ullensaker har innvandrerbakgrunn. Nå skal politikerne ta stilling til om kommunen skal få en egen mangfoldspris.

24/09/2026

Ullensaker: Hvem skal betale regningen?

Ullensaker vokser raskt. Men bak tallene om nye boliger, flere innbyggere og store investeringer ligger et spørsmål som ikke lenger kan skyves til side:

Har kommunen råd til den veksten politikerne legger opp til?

Kommunedirektøren varsler at dagens velferdsnivå ikke kan opprettholdes uten høyere inntekter og nye kutt. Samtidig skal eiendomsskatten på næring økes, investeringene frem mot 2030 beløpe seg til 4,1 milliarder kroner, og gjelden stige til 144,2 prosent av brutto driftsinntekter.

Dette er ikke bare tekniske budsjettall. Det handler om skoler, barnehager, helse- og omsorgstjenester, veier og beredskap. Det handler om hvorvidt kommunen vil ha økonomisk handlingsrom til å levere gode tjenester – også når behovene øker.

Har Ullensaker vokst for raskt?

Kommunen hadde 46 468 innbyggere i andre kvartal 2026. SSB forventer over 49 500 innbyggere i 2030 og over 60 500 i 2050. (SSB)

Vekst koster. Hver nye innbygger trenger et sted å bo, men også skoleplass, barnehage, helse- og omsorgstjenester, veier, vann og avløp, kollektivtilbud og beredskap. Likevel har befolkningsvekst nærmest blitt behandlet som et mål i seg selv – som om flere innbyggere automatisk betyr bedre kommuneøkonomi.

Slik er det ikke.

Flere innbyggere gir riktignok økte inntekter, men også større utgifter. Dersom kostnadene ved veksten blir høyere enn inntektene, kan resultatet bli mer gjeld, høyere skatter og avgifter og mindre penger til tjenestene innbyggerne faktisk er avhengige av.

Derfor må vi også våge å diskutere innvandringen som en del av befolkningsutviklingen. Ved inngangen til 2026 var 29 prosent av Ullensakers befolkning innvandrere. (SSB)

Det betyr ikke at innvandring alene forklarer kommunens økonomiske utfordringer. Det ville vært en for enkel konklusjon. Men ulike grupper kan ha ulike behov for kommunale tjenester, og disse behovene må inngå i planleggingen. En ansvarlig kommune må vite hva befolkningsveksten faktisk krever – ikke bare hvor mange mennesker den består av.

Samtidig må vi stille et annet spørsmål: Hvem tjener på den raske utbyggingen?

Boligprisene stiger, tomter utvikles og nye boligområder vokser frem. Samtidig låner kommunen milliarder for å finansiere infrastrukturen veksten krever. Da er det ikke gitt at gevinsten tilfaller innbyggerne. Utbyggerne kan sitte igjen med verdiene, mens fellesskapet sitter igjen med regningen.

Den regningen kan komme i form av høyere skatter og avgifter, økt gjeld og dårligere tjenester. Når kommunen allerede varsler kutt for å opprettholde dagens velferdsnivå, er det grunn til å spørre om veksten har vært for dårlig planlagt – eller om den rett og slett har gått for langt.

Det holder ikke å øke skattene, låne mer og håpe at regnestykket til slutt går opp. Ullensaker trenger bedre økonomistyring, tydeligere prioriteringer og en realistisk vurdering av hvor raskt kommunen skal vokse.

Før nye utbygginger vedtas, må politikerne kunne svare på noen helt grunnleggende spørsmål:

Hvor mange innbyggere tåler Ullensaker?

Hvilke tjenester skal de ha?

Hva vil det koste?

Hvem skal betale?

Og hva må kommunen velge bort dersom pengene ikke strekker til?

Dette handler ikke om å være mot utvikling. Det handler om å kreve ansvarlighet. En kommune skal ikke vokse raskere enn den klarer å bygge skoler, sikre helse- og omsorgstjenester og opprettholde en sunn økonomi.

Først må Ullensaker sikre gode tjenester til dem som allerede bor her. Deretter kan vi diskutere hvor mye videre vekst kommunen faktisk tåler.

For vekst er ikke det samme som utvikling. Flere innbyggere er ikke nødvendigvis en fordel dersom kommunen samtidig får dårligere råd til å ta vare på dem.

Til syvende og sist er spørsmålet enkelt:

Skal Ullensaker styres etter hvor mye kommunen kan bygge – eller etter hva innbyggerne faktisk har råd til å betale?

22/09/2026

Visdomsord fra Norges statsminister: Ikke vær redd, men vær forberedt. Samtidig har han latt Forsvaret og Norges beredskap forfalle.

Jeg forventer å se denne gjøgleren i uniform den dagen det smeller, og ikke i et tilfluktsrom befolkningen ikke har mulighet til å benytte.