15/10/2026
Tilsvar til regjeringens statsbudsjett: Bonden trenger bedre økonomi – ikke bare større budsjettall
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til jordbruksavtalen med 3,3 milliarder kroner, til 33,4 milliarder i statsbudsjettet for 2027. Det høres ut som et betydelig løft. Men det avgjørende spørsmålet er: Hvor mye blir faktisk igjen hos bonden når kostnadsvekst, avgifter og nye krav er betalt?
Regjeringen opplyser selv at økningen skal dekke både anslått kostnadsvekst og bedre inntektsmuligheter. Da kan ikke hele beløpet presenteres som bedre inntekt. Vi trenger en tydelig oversikt over hvor mye som går til å dekke utgifter, og hvor mye som faktisk gir bonden bedre økonomi.
Samtidig foreslår regjeringen å øke den generelle CO₂-avgiften til 1 900 kroner per tonn. Dette blir en dramatisk kostnad for norsk landbruk. Konservativt mener at CO₂-avgiften for skog- og landbruk må fjernes helt, da skog og landbruk tar opp CO₂ gjennom fotosyntesen og er en netto bidragsyter i CO₂-regnskapet.
Dieselavgiftene kveler landbruket. Bonden er avhengig av diesel til traktorer og andre maskiner for å produsere maten vi trenger. Denne avgiftsbelastningen kan ikke fortsette. Næringen trenger avgiftsfri diesel, slik at bondens penger kan brukes på matproduksjon fremfor stadig høyere avgifter til staten.
Det er positivt at forslaget om mineralgjødselavgift er lagt bort. En slik avgift må heller ikke hentes frem igjen senere. Regjeringen utreder fortsatt en avgift på plastemballasje. Her må landbruksplast og rundballeplast skjermes dersom en ny avgift ellers vil ramme disse. Nødvendige innsatsmidler skal ikke gjøres dyrere samtidig som bøndene forventes å produsere mer.
De nye gjødselkravene gir også grunn til stor bekymring, da dette fører til avlingsnedgang. Disse kravene må fjernes.
Kommunal godkjenning av innmarksbeite skal nå omfatte bruk av mineralgjødsel. Etter overgangsordningen må også tidligere gjødslede beiter ha godkjenning for at gjødslingen skal kunne fortsette. Dersom produktive beiter ikke blir godkjent, kan resultatet bli mindre fôrproduksjon og dårligere utnyttelse av norske arealer.
Vi i Norge tar vare på vann og vassdrag med dagens produksjon. Reglene bygger på jordas næringsinnhold, plantenes behov og lokale forhold. Vi avviser mer dokumentasjon og strengere grenser som hindrer bonden i å bruke ressursene på gården på en forsvarlig måte.
I budsjettet opplyser regjeringen at dagens fosforgrenser forlenges ut 2027, fordi ordningen for balansegjødsling ikke blir klar i tide. Utsettelsen bør føre til at hele innstrammingen skrinlegges. Dagens gjødslingsplaner tar hensyn til avlingen og det reelle gjødslingsbehovet.
Regjeringen foreslår også 20 millioner kroner ekstra til Mattilsynets oppfølging av EØS-avtalen. Trygg mat og godt tilsyn er dagens status. Vi stiller spørsmål ved stadig mer regelarbeid samtidig som bonden møter flere krav. Denne ekstra bevilgningen må fjernes. Norsk landbrukspolitikk må ta utgangspunkt i norske forhold og norske interesser. Konservativt vil si opp EØS-avtalen.
Beredskapen må dessuten styrkes der maten produseres. Aktive gårdsbruk bør få støtte til nødstrøm, sikker vannforsyning og forsvarlig drivstofflagring. Vi bør bygge opp beredskapslagre tilsvarende minst ett års forbruk av matkorn og sikre tilgangen på andre kritiske matvarer. Skogbruket trenger også gode skogsveier, tømmerkaier og nødvendig vedlikehold.
Det er viktigere enn noen gang å velge politikere som tar landbruket på alvor, styrker bondens økonomi og legger til rette for økt norsk matproduksjon og selvforsyning. Vi lever i en urolig verden, der krig og kriser raskt kan true matforsyningen. Derfor må vi styrke norsk landbruk nå, før en alvorlig matmangel oppstår.
For oss i Konservativt er retningen klar: Kostnadene må ned, bondens økonomi må styrkes, og norske jord- og beiteressurser må kunne brukes.
Staten kan ikke stadig påføre bonden nye utgifter og deretter vise til større tilskudd som bevis på at alt blir bedre. Et godt landbruksbudsjett må måles i lønnsomme gårdsbruk, økt matproduksjon og sterkere beredskap.
Leserinnlegget er utarbeidet av Konservativts landbruksutvalg.
Kenneth Furhovde, Arne Sæbø, Fridtjof Bjerke