https://www.facebook.com/111165250401525/

Gjerdrum bygdebok

Hjem
Norge
Gjerdrum
Gjerdrum bygdebok

Veibeskrivelse

Her følger vi arbeidet med siste bind av Gjerdrum bygdebok som tar for seg tida fra 1930-tallet og

29/10/2026

Da Gjerdrum 31. desember 1999 skulle ta fatt på et nytt årtusen, ble varden på Vardfjellet tent for første gang på et par hundre år. De to gamle hederskarene Ole Hexeberg og Rolf Brotnov hadde reist stokkene til det flere meter høge bålet etter alle kunstens regler. En hel del gjerdrumsokninger hadde slitt seg til toppen av Vardfjellet for å se begivenheten på nært hold.
Varder/veter har vært i bruk i Norge helt tilbake til vikingtida. Bålene ble forberedt, satt opp og klargjort i ufredstider. Da ble det også satt ut vaktmannskap ved vardene der det også var bygd enkle vaktstuer. (Vaktstua på Vardfjellet er faktisk skildret av P. C. Asbjørnsen i eventyret «Huldreætt».) Dersom et angrep kom, skulle signalet om mobilisering sendes ut over landet fra fjelltopp til fjelltopp ved at bålene ble tent.
Denne gangen, ved inngangen til et nytt årtusen, var det imidlertid det som ble kalt tusenårsilden som ble tent på varder over hele landet. Arrangementene skulle markere et fredsbudskap.
Det er grunn til å legge til her: Det fins folk som nå bor i Gjerdrum, som nok ikke aner hva ordet «Vardfjellet» betyr. Litt skyld har nok dialekta, for vi på Romerike uttaler jo bokstavene «rd» som en tjukk «l». Hvis da folk sier «Valfjellet» (med tynn l som for havdyret hval), blir det jo litt rart. Navnet i Gjerdrum henspeiler altså på varden. Fjellryggen har ellers ulike navn. I gamle Skedsmo kalles den Vardåsen, mens i gamle Sørum heter den Hexebergfjellet.

15/10/2026

Kommunen ordner ny turveg.
En stor overraskelse kom til syne under en søndagstur nylig. Gjerdrum får en ny turveg ved istandsetting av en gammel bygdeveg. Vegstumpen går langs Gjermåa, på sørsida av elva, fra Hellen til Kvernstuen. En kan nå f.eks. gå nordover fra Ask til Seljevegen (Kråkvål), langs vegbanen som fylkesveg 120 gikk i for 50 år sida forbi avfallsmottaket i Hellen, og videre ned til elva. Derfra kan en så gå vestover opp til Kvernstuen og Sagbrua, og så sørover mot Ask igjen langs den lite trafikkerte Vestbyvegen. En fin runde.
Hvor vegene går forandrer seg over tid. Både ved fossene i Hellen og Kvernstuen var det i hundreårene bakover stor aktivitet med små møller og oppgangssager drevet av vasshjul. Det var derfor naturlig at det ble bygd veg for hestetransport mellom de to fossene. Navn i området som Kvernstuen og Sagen vitner om dette. På slutten av 1800-tallet ble de nevnte virksomhetene nedlagt. I stedet ble det i 1911 bygd kraftstasjon i Kvernstufossen, mens den nye aksjemølla fra 1891 havnet i Rudsdalen ved Horkafossen lenger opp i vassdraget. Vegen fra Hellen til Kvennstuen ble nå svært viktig. Folk som skulle til mølla fra nord- og østbygda sparte hesten for mange tunge bakker ved å kjøre langs Gjermåa framfor om Vestby.
Men i bilens tidsalder har vegstubben gått ut av bruk. De seinere åra har den til dels vært nokså uframkommelig – i hvert fall om en ønsker å være tørr på beina.
Det er nå kommunens egne folk og maskiner som jobber med vegstubben, som blir ferdig i løpet av oktober. Nestenpensjonisten Anders Cedell forklarer at det er penger fra en bevilgning på 200.000 kroner for noen år siden, som nå gjør det mulig å få til turvegen. Den istandsettes kun som gangveg, og med grunneier Richard Kogstad som entusiastisk medspiller. En stor takk til Richard og kommunen for å sette dette tiltaket i verk! Kanskje er det håp om flere lignende prosjekter?

01/10/2026

KAN DU HJELPE OSS?
Denne Facebook-sida har nå i snart tre år presentert nye innlegg med et bilde og en liten tekst, stort sett med 14 dagers mellomrom. Vi ser at nokså mange følger med på våre små bidrag til lokalhistorien. Men nå begynner det å oppstå et problem, fordi vi trenger flere bilder å bygge våre historier rundt.
Har du liggende fotoalbum – på papir eller digitalt – fra noen år tilbake? Kunne du i så fall tenke deg å la historielaget bruke dem?
Vi er interessert i mye som kan ha allmenn interesse: Bilder som viser utviklingen i bygda. Bilder fra arbeidsliv og bedrifter. Bilder knyttet til landbruk og samferdsel. Bilder fra kulturlivet og av begivenheter i bygda. m.m.
Husk at historiske bilder ikke nødvendigvis må være 100 år gamle. De kan være like viktige for oss om de viser noe som skjedde for 10 eller 20 eller 30 år sida!
Har du noe å bidra med; kontakt Terje Sagen.
e-post: [email protected] eller telefon: 900 68 304

Bildet denne gangen? Her ser du Gjerdrum Musikklag i desember 1993, spillende i allmenninga på parkeringsplassen ved A-brua. Men facebook-redaktøren klarer ikke å huske hvilket arrangement musikken her var med på midt på vinteren. Kan noen hjelpe?

16/09/2026

På bildet ser du Horkasaga i 1914 etter at saga var blitt modernisert. Eieren var på denne tida Ole Jensen Aamodt. For en times tømmerskur på saga til Ole måtte en i 1921 betale 11 kroner.
Gjerdrum har aldri vært kjent som noen industribygd. Slik var det heller ikke på 1880-tallet. Likevel sendte lensmannen inn statistiske oppgaver om industrien.

I 1885 rapporterte han følgende på skjema no.14A: «Opgave over Industrielle Anlæg og Virksomhæder».
No. Anlegget/virksomhetens navn og art Kvantum/omfang Driftsstedet Eierens navn
1 Kvernstuen Mølle 4-5.000hl., 300 dager Fossum Ole Jacobsen
2 Horka Mølle 7.800hl., 150 dager Åmot Vestre Martin Christensen
3 Hellen Mølle 2.000hl., 260 dager Kråkvål Anna Jacobsdatter
4 Svensrud Mølle 3.000hl., 150 dager Svensrud Madam Elin Lystad
5 Sagen Sagbruk 400 tylfter, 150 dager Åmot Østre Ole Jacobsen
6 Horka Sagbruk 230 Tylfter, 30 dager Vestre Åmot Amund og Kristoffer Hønsen

Vi ser at alle de seks omtalte anleggene var små vassdrevne sagbruk og møller. Vi legger også merke til at to av eierne var damer. Her er noen tilleggsopplysninger om disse:
Anna Jacobsdatter (f.1819) var enke etter Ole Olsen (f.1815 i Nittedal). Anna ble faktisk enke samme år (1857) som hun ble gift. Anna og Oles eneste barn, Ole Karelius, ble født året etter. Bruket her var den eiendommen under Kråkvål som alltid er blitt kalt Hellen (bnr.3), og som ble ødelagt i leirskredet i 1924. Sammen med en tilkjøpt part fra Ljøreggen disponerte Anna fossefallet i Hellen.
Elin Sørine Lystad (f.1829) var også enke. Hun hadde vært Gulbrand Olsen Lystads (f.1785) andre kone. (Obs. aldersforskjellen!) Gudbrand var død i 1873. I 1885 var det den ansatte mølleren Lars Johnsen fra Odalen som sto for drifta i mølla i Svensrud. Garden var dessuten bortforpaktet. Elin og de tre barna levde nok i stor grad på leieinntekter fra eiendommen.

03/09/2026

Gjerdrum Skytterlags bane lå i årevis rett vest for allmenningssaga på Harasletta. Men tidlig på 1970-tallet skulle det utparselleres boligtomter i det vi nå kaller Grønlundfeltet. Området lå rett i nærheten av skytterbanen, og spørsmålet om å flytte hele skytteranlegget kom følgelig opp. Skytterlaget hadde allerede ei tid drevet med feltskyting i Ulvedalen. De ønsket seg dit, der de kom langt unna støyproblemene. Byggesøknad ble sendt kommune, Statskog og allmenninga, som alle sa ja. Med et kommunalt tilskudd på 150.000, masse dugnadsarbeid og med Arne Granerud som primus motor kom arbeidene i gang. Høsten 1977 var en kommet langt nok til å ta banen i bruk, men først i 1979 ble den offisielt åpnet med 100- og 300-metersbaner, samt leirduebane. I samarbeid med jeger- og fiskerforeningen, elgjegerne og fjellstyret ble elgbane realisert i 1984. Verd å nevne er også at det i 1981 i samarbeid med helsesportslaget ble etablert en buskytterbane tilrettelagt for bevegelseshemmede. (Opplysningene er hentet fra foreløpig manus til ny bygdebok.)
Bildet vi ser er levert historielaget av Jan Kjærstad og viser et lag med skyttere som gjør seg klare på et skytterstevne i Ulvedalen tidlig på 1980-tallet.

20/08/2026

I boka «Gjerdrum» skrevet av Ivar Sæter i 1914 er det adskillig interessant å plukke med seg. Denne teksten skrives i romjula i 2025. Jula var jo ei tid matstellet var helt annerledes enn resten av året, da kosten var adskillig enklere. Her følger derfor et sitat fra Sæters bok der han forteller oss hva gardsfolket kunne forvente å få som mat i treskesesongen rundt 1850. Treskinga foregikk vanligvis på seinhøsten, og arenaen var treskegolvet på låven.
«Arbeidstid og matstell var i gamle tider annerledes enn nå. Treskingen foregikk med sliul til omkring 1850, og klokka fem seinest måtte det smelle på låven. Før man gikk dit, fikk man som regel en kopp velling, og klokka halv ni var det frokost – velling, sild og poteter og graut. Til middag var det kjøtt, kål med sul, eller sild eller klot (lagd av ertemjøl og vann) og fett. Til eftasverd kaffe med kaker (kløvninger) med tynt smør uten pålegg, og til kvelds velling eller graut igjen.» (språket i sitatet er modernisert)
(bildet er av gammelt baksteutstyr på Østigarn Åmot)

06/08/2026

Forrige bilde vi viste på denne sida var et flyfoto fra Ask midt på 1950-tallet. Etter dette har det skjedd store forandringer, og mange av husa som lå der for 70 år sida er borte.
På bildet du ser her, har vi forflyttet oss til år 2008. Vi ser boligblokka med adresse Eivenstuen i ferd med å reise seg. Eivenstuen var navnet på Askgarden som en gang hadde husa sine her. Våningshuset lå akkurat der blokka reiser seg. Den store blokka huser i dag 42 leiligheter, og i første etasje er det forretninger som Coop og Vinmonopolet.
Foran på bildet ser vi også bygget til «Alf Kjærstad – Kjøtt og kolonial.» Også dette ble revet i forbindelse med byggeprosjektet. Alf Kjærstad (f.1914) var fra garden Sørli på Kråkvål. I yngre dager dreiv han et lite slakteri på denne eiendommen sammen med broren Sigurd. Men på 1950-tallet bygde Alf og kona Inger huset vi ser på bildet. I 1. etasje hadde de butikken der de solgte kolonialvarer med kjøtt som spesialitet. I 2. etasje var det leilighet til familien, mens i kjelleretasjen hadde de de første årene frysebokser til utleie til sine kunder.

25/06/2026

Bildet er et flyfoto fra Widerøe over Ask 1955. Etter dette har det skjedd store forandringer på Ask, og flere av byggene vi ser, er borte. Her er en opplisting av det vi ser:
På vestsida ser vi fra venstre:
• Verkstedet med bolig til smed Ivar Nordengen. Huset står fortsatt.
• «Oldervikvillaen» - en liten leiegård. Revet da banken ble bygd.
• Forretningen «Alf Kjærstad, Kjøtt og kolonial». Revet.
• «Iversenhuset». Bygget ble vernet og er satt opp igjen omtrent der det sto.
• «Kjulgården» Opprinnelig våningshuset på Eivenstuen Ask, så leiegård. Revet.
• Hønsen Meieri. Ble nedlagt omtrent da bildet ble tatt. Anlegget er seinere revet.
• Alf Braskeruds bilverksted og Esso-stasjon. Bygget står der fortsatt.
• Nede til høyre i bildet: Bolig og kontor for lege Milda Brun og ektemann lensmann Johan Brun. Revet.
På østsida ser vi fra venstre:
• Det gamle herredshuset fra 1902 med uthus. Revet.
• Bak ser vi:
o Første byggetrinn til Gjerdrum barneskole (da framhaldsskole). Står fortsatt.
o Trevarefabrikken til Kaare Østengen. Bygget står fortsatt.
o Forsamlingshuset Bøndernes Hus. Bygget er revet.
• Landhandelen til Sigurd Ask. Bygget er inkorporert i bygg som fortsatt står.
• Sole bad, som tilhørte sanitetsforeningen. Bygget er inkorporert i dagens bygg.
• Bak ligger Hønsigardene, hvorav den fremste, Ingelstun, er nedbygget og husa borte.

11/06/2026

Feiring av 17. mai i Gjerdrum har egentlig ikke endret seg all verden fra starten av 1900-tallet og fram til nå. Det har vært gudstjeneste, barnetog, sang- og hornmusikk, og mat, lek og moro på Ask.
Men én ting har endret seg dramatisk, nemlig hvor mange kilometer unga i barnetoget har måttet gå. Da Gjerdrum fortsatt hadde grendeskoler og de fleste ikke hadde bil, var opplegget slik: Unga på Vestbyskolen samlet seg på Vestby og gikk i tog over til Toriskolen, som så koblet seg på. Deretter gikk disse videre til Gjerdrum kjerke der de møtte unga fra Solheim og Høyenhall. Etter gudstjenesten var det så et felles 17. mai-tog for alle skolene fra kjerka til Ask, der resten av arrangementet fortsatte på Herredshuset og Bøndernes Hus.
Etter at sentralskolen kom, ble turen litt kortere. Unga ble da busset til kjerka. Men etterpå gikk barnetoget fortsatt fra kjerka til Ask. På bildet ser vi barnetoget passere Svensrudbrua en gang på siste halvdel av 1960-tallet. Vegen hadde grusdekke, og Svensrudbrua var fortsatt ei smal, lita bru med tredekke. Å trampe hardt i takt på veg over brua var en del av moroa. Vel over brua gjorde toget ei pause før det tok fatt på den knallharde Askhellinga opp mot Ask. Så var det leik og moro på barneskolen.
I dag er 17.mai-toget i forhold bare en liten promenade på flate vegen over Ask……
(bildet er levert historielaget av Hanne Braate)

28/05/2026

I 1958 ble de fire lokale grendeskolene i Gjerdrum nedlagt og den nye sentralskolen på Ask tatt i bruk. På Ask var det også framhaldsskole, og derfor var den gamle Høyenhallskolen i bruk for de minste elevene inntil framhaldsskolen ble nedlagt i 1964. En skolereform hadde da innført niårig folkeskole for alle, men i flere år framover ble ungdomsskoleelevene fra Gjerdrum busset til Skedsmo. Først i 1971 fikk Gjerdrum egen ungdomsskole.
Så gikk det ytterligere noen år. Folketallet i bygda steig, og en stadig større andel av barnefamiliene fikk seg eneboliger i boligfeltene langs åsen. Etter en lang politisk dragkamp om bl.a. lokalisering kom byggingen i gang i Åmotsfjellet mellom Horka og Bekkeberget. Skolen ble tatt i bruk høsten 1979 og hadde da kostet 8,3 millioner kroner. Gjerdrum Sparebank hadde bidratt med lån. Den første rektoren var Sverre Karterud, som også hadde vært leder i byggekomiteen.
På bildet ser vi skolen idet byggearbeidene går mot slutten. I ettertid er skolen blitt påbygd to ganger. Bildet er levert historielaget av Eigil Rud. (Opplysningene er hentet fra manuset til ny bygdebok.)

Adresse

Asktorvet 3
Gjerdrum
2022

Nettsted

facebook.com

Varslinger

Bli den første som får vite det: Vi sender deg en e-post når Gjerdrum bygdebok legger ut nyheter og kampanjer. E-postadressen din brukes ikke til noe annet formål, og du kan melde deg av når som helst.