13/10/2026
Det er et reelt dilemma. Digitalisering gir effektivitet, men kan samtidig gjøre samfunnet mer sårbart når alt av analoge reserver og uavhengige systemer fjernes.
Vinter 2026 var strømnettet slått ut på store deler av Seiland, pasientjournaler har vært utilgjengelig, nødnett har vært nede grunnet feil hos Telenor, hva blir det neste?
I FINNMARK KAN VI IKKE DIGITALISERE BORT PLAN B.
I Finnmark vet vi at været kan snu fort. Storm, snø, is og uvær kan slå ut strøm og kommunikasjon – og når avstandene er lange, veiene stengt og været står på, kan rettetiden bli lang.
Samtidig gjør vi stadig mer av samfunnet helt avhengig av strøm, mobildekning, fiber og IT-systemer.
Strømmen går. Mobilnettet faller ut. Nødnettet får problemer. Pasientjournalene blir utilgjengelige.
Vi får ikke engang betalt for oss.
I butikkene er vi blitt avhengige av digitale betalingsløsninger. Når nettet eller betalingssystemene svikter, kan kortterminalene slutte å fungere. Du kan ha penger på konto og stå med matvarene foran deg – men likevel ikke få betalt.
Det viser hvor sårbare vi har gjort oss.
FrP er for digitalisering. Ny teknologi gjør hverdagen enklere og offentlige tjenester bedre. Men digitalisering uten reell redundans er ikke god nok beredskap.
Dette er særlig viktig i Finnmark. Her kan det være langt til nærmeste butikk, bensinstasjon, lege eller sykehus. Været kan stenge veier, montører kan ha lange avstander å tilbakelegge, og feil kan ta tid å rette.
Da må kritiske tjenester ha reelle og uavhengige reserveløsninger. Vi må også sikre at folk kan kjøpe nødvendige varer og drivstoff når de digitale betalingssystemene svikter.
En plan B som er avhengig av den samme strømmen, det samme nettet eller de samme digitale systemene som plan A, er ingen plan B.
Digitaliser gjerne Finnmark – men ikke digitaliser bort beredskapen.
For når uværet står på, nettet ligger nede og kortterminalen sier nei, må samfunnet fortsatt fungere.