16/10/2026
En full sal trosset regnet for å få med seg Marianne Bjørneboes samtale med Randi Berge Wandrup, hvor hun fortalte om sitt noe ambivalente forhold til sin far. Som eldste datter fikk hun både gleden over god kontakt med en kjærlig far, men stilte også spørsmål ved noen av farens kategoriske meninger. Det har også vært krevende at Jens Bjørneboe avsluttet sitt liv da hun var 14 år, i en tid hvor dette ikke skulle snakkes om.
Vi deler bilder og forhåndsomtalen:
Et personlig blikk på Jens Bjørneboe
Bjørneboe skildret ondskapens problem og bestialitetens historie. Hans litteratur ble sentral for mange unge mennesker når han talte makten midt imot og avslørte urett i våre samfunnssystemer. Bjørneboe stod på de svakes side, talte deres sak. Belyste mennesker i ulike faser av liver; utsatte barn, ungdom eller voksne som stod på utsiden av det etablerte.
I år er det 50 år siden han døde. Lenge ble det i savn over denne helt spesielle, kloke, refsende og modige stemmen etterlyst en «ny Bjørneboe». Vi hadde trengt den stemmen som talte mot makten mer enn noen gang - i en særdeles urolig verden.
Marianne Bjørneboe er datteren til Jens Bjørneboe. Hun har jobbet med film, er litteraturviter og dramaturg. At hun nettopp valgte disse feltene henger mye sammen med oppveksten hun fikk med faren. Hans formidling av eventyr, myter og fortellinger i spenning, humor og utforskning av fremmede steder og skikkelser.
I et essay i NY TID skriver hun om den siste tiden av hans liv: «Slik jeg minnes, og leser ham, klarte han ikke å konfrontere og erkjenne den han var blitt; klarte ikke å møte sitt eget blikk i speilet (et motiv han som yngre var i stand til å behandle). Derfor kunne han heller ikke skrive selvbiografien sant og ærlig, som var målet, og heller ikke slutte å drikke, velge livet.»
Vi får et nært møte med litteraturviter og datter Marianne Bjørneboe i samtale med Randi Berge Wandrup på Fredagslunsj under Bjørneboefestivalen.
Foto: Helge Dyrholm
