27/07/2026
Hvordan måler man at noe virker?
I forebygging.no sin over 25-årige historie er det noen overordnede faglige og politiske utfordringer som har gått igjen. Både ut fra effektivitets- og legitimitetshensyn har det vært behov for å styrke kvaliteten i helsefremmende og forebyggende arbeid på en rekke tematiske områder og overfor ulike grupper i befolkningen. I dette har både internasjonale, nasjonale og lokale erfaringer og ambisjoner inngått. Når for eksempel kompetansesentrene på rusfeltet på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet involveres i/får som oppdrag å styrke det «evidensbaserte» arbeidet gjøres det gjerne ved å implementere standarder, gjennomføre opplæring og følge opp kommunenes og organisasjonenes arbeid i troen på at god «forebyggingsteknologi» gir gode resultater. Men, som Erik Iversen påpeker i sin kronikk ««Evidens» må (altså) komme fra de forskningsmetodene som best egner seg for å belyse de aktuelle problemstillingene» (Iversen 2010/2021).
Et annet problem er at de fleste nasjonalt initierte programmer og innsatser de siste tiår har hatt som ambisjon om å måle effekt i løpet av relativt korte programperioder. Til det kommenterer Iversen at
«I slike komplekse påvirkningskjeder og –sløyfer, vil det være naivt å anta at det enkelt skulle kunne finnes påvisbare effekter av mindre enkelttiltak som opererer over relativt kort tid (som standard prosjektperioder på tre år)» (Iversen 2010/2021).
Erik Iversens kronikk om disse temaene fra 2010 (oppdatert i 2021) peker på helt vesentlige problemstillinger, som det er nødvendig å forholde seg til i utvikling av tiltak og ikke minst programmer som skal fungere i ulike kontekster (lokalsamfunn, aldersgrupper, problemområder). Grunnen til at vi publiserer denne kronikken igjen er ikke å undergrave arbeidet med å utvikle best mulig fag, men å være nyansert og selvkritisk, og da mener vi at kronikken er like relevant nå som da den ble skrevet. Metodekritikk og kritikk av (vitenskapsproduserte) mekanistiske kausale fortellinger er nødvendige verktøy i arbeidet med å håndtere vitenskapsoptimisme/-naivitet og reduksjonisme. Jakten på en «gullstandard» og tro at gull på ett område også er gull på et annet område, må underkastes kritisk analyse og debatt. Erik Iversens kronikk er en svært god tekst for å utfordre og vekke alle som er involvert i slikt arbeid – fra oppdragsgivere til utførere. Teksten er også egnet til å hedre en spesielt god fagmanns minne.
https://www.forebygging.no/
Redaksjonen
Bilde: © Anna-Eva Bergman,N°41-1960 Tumulus, 1960, BONO
