02/07/2026
Bygger vi framtidens helsetun med rom for to pasienter?
Erik Tronvoll har i et leserinnlegg reist flere viktige spørsmål om styringsgrunnlaget for Nye Orkdal helsetun. Jeg deler mange av bekymringene hans, men ønsker å rette oppmerksomheten mot én del av prosjektet som etter min mening fortjener langt større debatt.
Styringsdokumentet legger opp til et helsetun med om lag 100 rom. Halvparten av rommene skal ha plass til to pasienter ved korttidsopphold.
Det er dette som bekymrer meg mest.
Selv om oppholdet er kortvarig, er pasientene ofte i en sårbar situasjon. Mange kommer til helsetunet etter sykdom, en operasjon eller et sykehusopphold. Da trenger de ro, privatliv og gode rammer for behandling og restitusjon, og ikke å dele rom med en person de aldri har møtt.
Et enerom handler om langt mer enn komfort. Det handler om verdighet, privatliv og muligheten til å trekke seg tilbake når kreftene er små. Det handler om å kunne ta imot familie og pårørende i rolige omgivelser og om å kunne snakke fortrolig med helsepersonell uten at en annen pasient er til stede. Dette er kvaliteter som bør prege et nytt helsetun fra første dag.
Det er heller ikke tilfeldig at den nye forskriften slår fast at enerom skal være hovedregelen. Forskriften åpner riktignok for unntak ved korttidsopphold. Men når vi bygger et helt nytt helsetun, bør vi planlegge ut fra hovedregelen, ikke ut fra unntaket.
Vi bygger ikke bare for dagens behov. Vi bygger et helsetun som skal tjene innbyggerne i Orkland i flere tiår. Derfor må vi spørre oss hvilken standard vi ønsker at framtidens helse- og omsorgstjenester skal ha.
Kommunestyrets behandling viste at dette langt fra var en sak med bred politisk enighet. Opposisjonens forslag om å utsette behandlingen av styringsdokumentet til det forelå grundigere grunnundersøkelser, falt med knappest mulig margin – 19 mot 21 stemmer.
Jeg, på vegne av Pensjonistpartiet, fremmet også et tilleggsforslag om at kommunen skulle utarbeide en plan for hvordan forventede gevinster innen drift, bemanning, teknologi, logistikk og samlokalisering skal måles og følges opp gjennom prosjektets ulike faser. Når kommunen investerer over én milliard kroner, mener vi det bør være en selvfølge å dokumentere om prosjektet faktisk leverer de gevinstene som legges til grunn for investeringen. Også dette forslaget falt med 19 mot 21 stemmer.
Samtidig er det verdt å merke seg at flertallet vedtok at resultatene av de nye grunnundersøkelsene skal legges fram for kommunestyret sammen med en oppdatert vurdering av kostnader, risiko og lokalisering.
Derfor synes jeg det er litt underlig når enkelte avisoppslag kan gi inntrykk av at spørsmålet om lokalisering allerede er endelig avgjort. Kommunestyrets eget vedtak legger tvert imot opp til at lokaliseringen skal vurderes på nytt når et bedre faktagrunnlag foreligger.
Når kommunestyret er så jevnt delt i en av de største investeringene Orkland kommune har stått overfor, mener jeg det er viktig å fortsette debatten. Ikke for å skape unødvendig usikkerhet, men fordi slike beslutninger fortjener et best mulig faktagrunnlag og en bredest mulig politisk forankring.
Til syvende og sist handler dette ikke først og fremst om bygg, tegninger eller tomtevalg. Det handler om menneskene som en dag skal bo der, og om de pårørende som skal besøke dem. De beslutningene vi tar nå, vil prege helse- og omsorgstjenestene i Orkland i flere tiår. Derfor mener jeg vi skylder framtidens innbyggere å bygge et helsetun som setter verdighet, privatliv og kvalitet først.
Torstein Larsen
Gruppeleder
Pensjonistpartiet Orkland
