HL-senteret

Ring Veibeskrivelse Nettsted Kontakt organisasjonen

HL-senteret HL-senteret er et forsknings-, dokumentasjons- og formidlingssenter som fokuserer på Holocaust, andre folkemord og minoriteters vilkår i moderne samfunn.

Her inne finner du informasjon om aktivitetene våre. Usaklige innlegg vil slettes. HL-senteret underviser nær ti tusen barn, unge og lærere hvert år, men vi er også et museum og kulturhus. Vi har en permanent utstilling om Holocaust med fokus på norske overgripere og offer og midlertidige utstillinger om minoritetsspørsmål og andre folkemord. Ukentlig arrangerer vi debatter, seminarer, konserter eller filmkvelder. Museet og Kafé Villa Grande holder normalt åpent 360 dager i året. Velkommen til oss! Vi tilbyr omvisninger hver lørdag og søndag:

Quislings bunker: kl. 11:30
Den permanente utstillingen: kl. 12:00
Introduksjon til U/SYNLIG: kl. 14:00

11/10/2026

https://www.hlsenteret.no/arrangementer/2026/holocaust-fortalt-av-ofrene.html
I sine nye bøker undersøker Frode Helland og Ståle Dingstad Holocaust gjennom vitnesbyrd og overleverfortellinger. Helland løfter fram Holocaust slik det ble erfart og beskrevet av dem som ble utsatt for forfølgelsene. Dingstad går tett på de norske Auschwitz-vitneskildringene og spør hva disse fortellingene har betydd for norsk forståelse av Holocaust.

Tid og sted: 11. okt. 2026 14:00–15:30,
Samtale med Helland og Dingstad om hvordan vitnesbyrd blir til historie, hva de norske fortellingene kan lære oss, og hvilken rolle overlevernes stemmer spiller i dag når stadig færre tidsvitner er blant oss.

Samtalen ledes av historiker Carl Emil Vogt, HL-senteret.

I dag er det tre år siden terrorangrepet mot Israel 7. oktober 2023. Også for mange i Norge står 7. oktober som en dag s...
07/10/2026

I dag er det tre år siden terrorangrepet mot Israel 7. oktober 2023. Også for mange i Norge står 7. oktober som en dag som innebar store endringer. Ved siden av sorg og bekymring for venner og slektninger, har mange møtt mistro og følt på frykt og utenforskap i det norske samfunnet.

Etter 7. oktober har antisemittiske holdninger har økt. Når de av oss som er jøder opplever å bli mistenkeliggjort eller stengt ute, angår det oss alle. Ansvaret for å møte økende antisemittisme og motvirke utenforskap ligger ikke hos den jødiske minoriteten, men hos samfunnet som helhet. Det må være selvfølgelig å kunne være jøde og høre til i det norske fellesskapet.

MASSAKREN I BABYN JAR: På to døgn i september 1941 ble 33.771 jøder skutt og drept i ravinen Babyn Jar utenfor Kyiv. Den...
30/09/2026

MASSAKREN I BABYN JAR: På to døgn i september 1941 ble 33.771 jøder skutt og drept i ravinen Babyn Jar utenfor Kyiv. Den var en del av «Operasjon Barbarossa», Nazi-Tysklands angrep på Sovjetunionen.

I det store forskningsprosjektet om Waffen-SS ved HL-senteret, kunne historikerne Sigurd Sørlie, Matthew Kott og Terje Emberland fortelle om hvordan ideologien drev de frivillige, og hvordan norske soldater i SS-divisjoner som Wiking utførte massakrer på jøder og sivile. De konkluderte med at det var umulig å påstå at nordmenn ikke var involvert i folkemordet i Ukraina.

Professor emerita Guri Hjeltnes, tidligere direktør ved HL-senteret, skriver om massakren i siste utgave av Aftenposten Historie:

Babyn Jar var en del av Nazi-Tysklands folkemord på jøder under andre verdenskrig. Om lag 33.771 jøder ble drept.

Rasisme i Norge: Hvorfor er noen alltid sjokkert – og andre aldri overrasket? spør Mona Abdel-Fadil, en av kuratorene ba...
28/09/2026

Rasisme i Norge: Hvorfor er noen alltid sjokkert – og andre aldri overrasket? spør Mona Abdel-Fadil, en av kuratorene bak utstillingen "U/Synlig - hverdagsrasisme i Norge" på HL-senteret. 👇🏼👇🏼👇🏼

Les kronikken.

Kan vi tegne, spille og synge oss til et sterkere demokrati? 🎭🎨🎶 .Demokrati læres ikke bare gjennom bøker, begreper og d...
03/09/2026

Kan vi tegne, spille og synge oss til et sterkere demokrati? 🎭🎨🎶 .Demokrati læres ikke bare gjennom bøker, begreper og diskusjoner. Det må også øves på og erfares.

Hva skjer når lærerstudenter bruker teater for å utforske fordommer og utenforskap? Når elever møter Holocaust-historien gjennom tegning, drama og fysiske objekter? Eller når musikk blir en vei inn i fellesskapet for ungdom som har falt ut av skolen?

Det er blant temaene i antologien "Styrket demokrati og forebygging av fordommer og utenforskap – Eksempler på estetiske læringsprosesser i lærerutdanning", som lanseres på HL-senteret tirsdag 15. september.

Dembra - Kompetanseutvikling for skoler Læring Utdanningsnytt Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen Cappelen Damm Akademisk

01/09/2026

Kjenner du til en skole som jobber langsiktig mot rasisme og diskriminering? Da kan du foreslå skolen til Benjaminprisen 2026.

Hvert år siden 2002 har en skole i Norge mottatt Benjaminprisen – en utmerkelse til minne om Benjamin Hermansen som ble drept på Holmlia i Oslo. Som kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun understreker: «Et kvart århundre er gått, men Benjaminprisen er dessverre minst like viktig og aktuell i dag.» Kjenner du til en skole som jobber langsiktig mot rasisme og diskriminering?

Send inn forslag til vinnerskole her: https://www.udir.no/laring-og-trivsel/skolepriser/benjaminprisen/send-inn-forslag-til-vinnerskolee/

Fristen er 1. oktober.

MED DYP TAKKNEMLIGHET minnes vi kong Haralds varme, klokskap og sterke engasjement for et samfunn med plass til alle.Han...
28/08/2026

MED DYP TAKKNEMLIGHET minnes vi kong Haralds varme, klokskap og sterke engasjement for et samfunn med plass til alle.
Hans tydelige forsvar for menneskeverdet og hans evne til å se og anerkjenne mennesker på tvers av bakgrunn og tilhørighet har satt varige spor.

HL-senteret takker for hans nærvær, hans medmenneskelighet og hans betydning for det norske fellesskapet.

Foto: Kong Harald deltok på den nasjonale markeringen av Den internasjonale Holocaustdagen 27.01 2014. (Fotograf: Christian Lagaard, Det kongelige hoff)

Kongehuset

29. august 1944 ble de siste gjenværende innbyggerne i ghettoen i den polske industribyen Łódź deportert til Auschwitz-B...
28/08/2026

29. august 1944 ble de siste gjenværende innbyggerne i ghettoen i den polske industribyen Łódź deportert til Auschwitz-Birkenau av den tyske okkupasjonsmakten.

Ghettoen ble opprettet våren 1940, og avstengt fra omverdenen. Jødene ble stuet sammen i gettoen uten elektrisitet eller innlagt vann. Sykdom og sult førte raskt til at befolkningen ble redusert. Mordechai Chaim Rumkowski, den autoritære og omstridte lederen for Judenrat i Łódź, mente at arbeid kunne gi jødene en mulighet til å fortsette å leve og et håp om å overleve. Han etablerte derfor et omfattende system der jødene i gettoen arbeidet for tyskerne. Dette omfattet såkalte «Ressorts» – verksteder og arbeidssteder – der selv små barn arbeidet. For tyskerne var imidlertid produksjonen i gettoen bare en midlertidig utsettelse av det egentlige målet: utryddelsen.

I januar 1942 begynte deportasjonene fra Łódź til drapsstedet Chełmno, der jødene ble drept i gassvogner. Rumkowski ble tvunget til å utarbeide lister over personer som skulle deporteres. Forsøkene hans på å få redusert antallet som skulle deporteres, lyktes ikke. Ved utgangen av året var nesten halvparten av jødene som hadde vært internert i Łódź, blitt drept i Chełmno. Drapene på jødene fra Łódź-gettoen og områdene rundt fortsatte fram til krigens slutt i 1945.

Bildet viser deportasjon av jødiske barn under «Gehsperre»-aksjonen i september 1942. Den 4. september oppfordret Chaim Rumkowski, lederen for det jødiske rådet i Łódź, gettoens innbyggere til å samarbeide og gi fra seg sine små barn. Dagen etter innførte tyskerne portforbud, som tvang jødene til å holde seg i hjemmene sine mens barna ble hentet og ført til drapssenteret Chełmno. Aksjonen ble kjent som «Gehsperre-aksjonen», etter det tyske uttrykket allgemeine Gehsperre, som betyr «generelt portforbud».
Foto: US Holocaust Memorial Museum, courtesy of Jacob Igra

Teksten er hentet fra nettsiden https://www.yadvashem.org/holocaust/about/ghettos/lodz.html, og oversatt til norsk.

Den jødiske minoriteten i Norge er i ferd med å bli borte fra det norske hverdagslivet, advarer forsker Claudia Lenz på ...
18/08/2026

Den jødiske minoriteten i Norge er i ferd med å bli borte fra det norske hverdagslivet, advarer forsker Claudia Lenz på HL-senteret. Også styrelederen for Det Jødiske Samfund i Trondheim, John Arne Moen, er bekymret. Han frykter at det snart kun er jødiske aktivister og ledere som orker å ta belastningen ved å stå fram som jøde i det norske samfunnet.
👇👇👇

Den jødiske minoriteten i Norge er i ferd med å bli borte fra det norske hverdagslivet, advarer forsker Claudia Lenz på HL-senteret.

Adresse

Huk Aveny 56
Oslo
0287

Åpningstider

Mandag 10:00 - 18:00
Tirsdag 10:00 - 18:00
Onsdag 09:00 - 18:00
Torsdag 10:00 - 18:00
Fredag 10:00 - 18:00
Lørdag 10:00 - 18:00
Søndag 10:00 - 16:00

Telefon

+4722842100

Varslinger

Bli den første som får vite det: Vi sender deg en e-post når HL-senteret legger ut nyheter og kampanjer. E-postadressen din brukes ikke til noe annet formål, og du kan melde deg av når som helst.

Kontakt Organisasjonen

Send en melding til HL-senteret:

Snarveier

Del