28/08/2026
29. august 1944 ble de siste gjenværende innbyggerne i ghettoen i den polske industribyen Łódź deportert til Auschwitz-Birkenau av den tyske okkupasjonsmakten.
Ghettoen ble opprettet våren 1940, og avstengt fra omverdenen. Jødene ble stuet sammen i gettoen uten elektrisitet eller innlagt vann. Sykdom og sult førte raskt til at befolkningen ble redusert. Mordechai Chaim Rumkowski, den autoritære og omstridte lederen for Judenrat i Łódź, mente at arbeid kunne gi jødene en mulighet til å fortsette å leve og et håp om å overleve. Han etablerte derfor et omfattende system der jødene i gettoen arbeidet for tyskerne. Dette omfattet såkalte «Ressorts» – verksteder og arbeidssteder – der selv små barn arbeidet. For tyskerne var imidlertid produksjonen i gettoen bare en midlertidig utsettelse av det egentlige målet: utryddelsen.
I januar 1942 begynte deportasjonene fra Łódź til drapsstedet Chełmno, der jødene ble drept i gassvogner. Rumkowski ble tvunget til å utarbeide lister over personer som skulle deporteres. Forsøkene hans på å få redusert antallet som skulle deporteres, lyktes ikke. Ved utgangen av året var nesten halvparten av jødene som hadde vært internert i Łódź, blitt drept i Chełmno. Drapene på jødene fra Łódź-gettoen og områdene rundt fortsatte fram til krigens slutt i 1945.
Bildet viser deportasjon av jødiske barn under «Gehsperre»-aksjonen i september 1942. Den 4. september oppfordret Chaim Rumkowski, lederen for det jødiske rådet i Łódź, gettoens innbyggere til å samarbeide og gi fra seg sine små barn. Dagen etter innførte tyskerne portforbud, som tvang jødene til å holde seg i hjemmene sine mens barna ble hentet og ført til drapssenteret Chełmno. Aksjonen ble kjent som «Gehsperre-aksjonen», etter det tyske uttrykket allgemeine Gehsperre, som betyr «generelt portforbud».
Foto: US Holocaust Memorial Museum, courtesy of Jacob Igra
Teksten er hentet fra nettsiden https://www.yadvashem.org/holocaust/about/ghettos/lodz.html, og oversatt til norsk.
