Norges forskningsråd

09/11/2026

Forskarar vil gjerne oppdage demensrisiko tidlegare hos personar med Parkinsons sjukdom for å kunne gi dei betre hjelp.

👩🏻‍🔬 Ved Stavanger universitetssjukehus har dei no kome eit steg vidare på vegen. Dei har funne ut at genetiske kjenneteikn i arvestoffet kombinert med opplysningar om symptomar hos pasientane kan gjere det lettare å identifisere kven som har auka risiko for å utvikle demens.

Funna kan bidra til at personar med høgare risiko blir inkludert tidlegare i studiar av behandling som skal førebyggje eller forseinka demens. 🧠

Det finst enno ingen test som kan føreseie om kvar enkelt vil utvikle demens. Men resultata frå prosjektet ParkDem blir alléreie brukte i forsking og kliniske studiar i Noreg og internasjonalt.

Forskingsrådet har støtta prosjektet. Les meir om forskinga og vegen vidare her 👉 https://bit.ly/4iZFKx6

Vi investerer i forskning og innovasjon som bygger kunnskap for en bærekraftig framtid og møter de store samfunnsutfordringene.

08/11/2026

Gratulerer med dagen til alle pappaer og farsfigurar! 💙

Farsdagen er eit godt høve til å vere nysgjerrig på kva fedrar betyr for oss og korleis dei har det.

Farsrolla har ingen fasit, og den har sjølvsagt endra seg gjennom historia. Det handlar om omsorg, tilhøyrsel og forventningar – og om korleis politikk og samfunn legg til rette for oss.

Det blir forska på mange sider av farsrolla, til dømes:
Korleis gav arbeidarfedrar omsorg i etterkrigstidas Noreg? Kva veit vi om fedrar som har barn i fleire familiar? Og kva betyr det å vere ein farsfigur utan å ha eigne barn?

Kunnskapssenteret Kilden har eit seminar der du mellom anna kan få svar på dessa spørsmåla. Seminaret er gratis og ope for alle, så ta ein tur innom!

📍 Litteraturhuset i Oslo
📅 17. november kl. 16.00–18.00

Les meir her 👉🏻 https://bit.ly/3UaWfgv

Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek og Shutterstock

Kilden kjonnsforskning.no Kilden

04/11/2026

Kunstig intelligens utfordrar forskingssektoren.

KI gir store moglegheiter, men kan samstundes innebere ei grunnleggjande omvelting av forskingssystemet. Det endrar forskingsprosessane, føresetnadene for fagleg utvikling og slår inn i alle disiplinar og fagfelt. Når det blir enklare å produsere gode søknadstekstar, må vi spørje oss: Korleis sikrar vi at det framleis er kvaliteten på forskingsideane som avgjer kven som får støtte, og ikkje kven som er best til å bruke nye verktøy?

I botnen handlar dette om tillit. Til forskinga, til kunnskapen vi byggjer avgjerder på, og til systema som fordeler forskingsmidlar.

I dag samla vi forskingsinstitusjonar, universitet, høgskular, næringsliv og offentleg sektor til det første av tre dialogmøte om korleis kunstig intelligens påverkar forsking, forskingsfinansiering og open forsking.

Takk til alle som delte innsikt, erfaringar og viktige perspektiv. Dialogen held fram i Bergen og Trondheim denne veka. Vi ser fram til å ta diskusjonane vidare saman med sektoren!

NILU Universitetet i Oslo (UiO) Universitetet i Stavanger NUPI Simula Universitetet i Bergen Havforskningsinstituttet Meteorologisk institutt Folkehelseinstituttet NTNU - Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

02/11/2026

Frå forskingsgjennombrot til konkurransekraft: Kva skal til for å få fleire gode idéar ut i samfunnet?

I dag har vi samla forskingsmiljø, gründerar, investorar og verkemiddelapparatet hos Forskingsrådet for å diskutere korleis fleire forskingsresultat kan bli tekne i bruk.

For kva hindrar eigentleg nye bedrifter i å vekse, og korleis kan forsking, kapital og næringsliv spele betre saman? Både Draghi-rapporten og den norske oppfølginga peikar på at innovasjon, teknologiutvikling og raskare bruk av forsking er avgjerande for framtidig vekst og omstilling.

I tillegg til meiningar og innspel frå politikarar og organisasjonar, fekk deltakarane høyre frå fleire forskarar som har starta eigen oppstartsbedrift som delte sine erfaringar.

Maria Vistnes er ein av dem som har teke steget frå forskar til gründer og leiar no Klyv Therapeutics AS, eit selskap som utviklar legemiddel.

- Vitskaplege oppdagingar blir ikkje til legemiddel av seg sjølve. Vi treng fleire forskarar som byggjer selskap, og offentleg finansiering som hjelper dei gjennom den kritiske tidlegfasen, seier ho.

Regjeringen (Norge) Aarhus Universitet Næringslivets Hovedorganisasjon TRK Group Norinnova Sintef Universitetet i Oslo (UiO) Innovasjon Norge

29/10/2026

Mineral har vorte geopolitikk. Då blir kunnskap viktigare enn nokon gong.

Medan Europa jobbar for å redusere avhengnaden av kritiske råvarer frå andre delar av verda, blir spørsmålet stadig meir aktuelt: Korleis kan Noreg bidra i viktige, Europeiske verdikjeder utan å kompromisse på natur, miljø og samfunnsomsyn?

Noreg har store mineralressursar og solide prosess- og produksjonsanlegg – og kan bli ein viktig del av Europas forsyningstryggleik. Men skal nye, landbaserte mineralprosjekt lykkast, treng vi meir enn ressursar i bakken. Vi treng kunnskap som koplar geologi, teknologi, miljø, samfunn og økonomi.

Interessa for forsking og innovasjon på området er stor. Det ser vi mellom anna gjennom den sterke norske deltakinga i det europeiske RAMP-partnarskapet, der norske aktørar er med i heile 64 søknader.

I dag samla vi rundt hundre deltakarar frå næringsliv, forsking, forvaltning, styresmakter, organisasjonar og utdanning til nettverksmøte om landbaserte mineralprosjekt.

Rolla til Forskingsrådet er å leggje til rette for samarbeid mellom forsking, næringsliv og forvaltning, og bidra til at norske miljø blir kopla på nasjonale og internasjonale satsingar.

For framtidas mineralprosjekt handlar ikkje berre om tempo. Dei handlar om å skunde seg riktig.

Vinnova

24/10/2026

Hvordan lærer vi barn og unge å skille mellom fakta, påstander og meninger?

🔍 Kritisk tenkning begynner med nysgjerrighet. Nysgjerrigper er Forskningsrådets tilbud til grunnskolen og gir elever og lærere verktøy for å arbeide utforskende og forstå hvordan kunnskap og forskning utvikles.

Denne uken samlet vi lærere og skoleledere fra seks skoler hos oss i Forskningsrådet for erfaringsdeling, faglig påfyll og inspirasjon til arbeid med Nysgjerrigpermetoden.

Med Nysgjerrigpermetoden tar elevene utgangspunkt i spørsmål de selv lurer på💡Slik får barn og unge ikke bare lære om forskning. De erfarer selv hvordan kunnskap blir til gjennom å stille spørsmål, undersøke, teste og vurdere svar.

Lærere og skoleledere spiller en viktig rolle i å gi flere elever over hele landet forskningsglede. Når hele skolen utforsker og forsker sammen, får elevene oppleve at egne spørsmål har verdi og er verdt å undersøke.

👉 Vil du vite mer om Nysgjerrigper kan du utforske tilbudet vårt her: https://bit.ly/3UbsM62

Bilder: Gruppen samlet, Joachim Breivold og Birthe Hodnekvam (to av våre dyktige ressurslærere og kursholdere) og testing av undervisningsmateriell.

22/10/2026

Gratulerer til Radionor Communications fra Trondheim! 🏆 De har vunnet Forskningsrådets 2026.

Bedriften utvikler kommunikasjonssystemer som er viktige for sikkerhet og beredskap. Teknologien brukes blant annet i fly, droner, fartøy og kjøretøy – og virker også når satellittsignaler blir forstyrret.

Med et alvorlig bakteppe viser Radionor Communications hvordan et langsiktig forsknings- og utviklingsarbeid kan bidra til internasjonal vekst og industriell oppskalering.

Årets kandidater til innovasjonsprisen viser en imponerende evne til å skape løsninger som gjør samfunnet mer konkurransedyktig og motstandsdyktig, og fortjener alle honnør for godt arbeid. 🌟

Les mer om årets vinner her 👉🏻 https://bit.ly/4eGuKSH

Radionor Communications AS

21/10/2026

🏆 Vinneren av årets er kåret! Sosiolog Magne Flemmen ved Universitetet i Oslo får prisen for sin tydelige stemme om forskning i den offentlige samtalen.

Han formidler om sosial ulikhet, klasse, makt og politikk med humor, visuelle virkemidler, spissformuleringer og tilgjengelig språk.

Med engasjement og faglig forankring formidler han kompliserte sosiologiske teorier, forskningsfunn og samfunnsfenomener på en måte som inviterer til nysgjerrighet og refleksjon.

Han møter publikum der de er, og bruker humor, visuelle virkemidler, spissformuleringer og tilgjengelig språk. På den måten inviterer med mye grupper inn i samtalen.

Juryen fremhever særlig at Flemmen når unge mennesker og andre som ikke nødvendigvis møter forskning gjennom tradisjonelle kanaler.

Forskningsrådet gratulerer! 🌟

Les mer om årets vinner her 👉🏻 https://bit.ly/3VNlTZ8

Universitetet i Oslo (UiO) Magne Paalgard Flemmen

20/10/2026

Europa er no i ferd med å forme framtidas forskings- og innovasjonspolitikk. Kva kjem etter Horisont Europa, og korleis kan norske miljø posisjonere seg internasjonalt for å få nye moglegheiter?

I dag samla Forskingsrådet og Innovasjon Noreg EU-rådgivarar frå heile landet for å diskutere vegen vidare. På dagsordenen stod mellom anna status for deltaking i det noverande Horisont Europa, arbeidet med det nye Horisont Europa (FP10) og det nye konkurranseevnefondet.

Styret i Forskingsrådet har peikt på at det er viktig at Noreg deltek fullt ut i dei framtidige europeiske satsingane på forsking, innovasjon og konkurranseevne.

Programmet omfatta òg å sjå på moglegheitene for eit tettare samarbeid med nye assosierte land som New Zealand og Canada.

EU-rådgivarane har ei viktig rolle i å hjelpe norske forskings- og innovasjonsmiljø med å finne dei rette høva, bygge sterke internasjonale partnarskap og lukkast i den europeiske konkurransen.

Les meir her 👉🏻 https://bit.ly/3U49q2G

På bileta ser vi
📷 Håkon Haugli og Espen Waland frå Innovasjon Norge sammen med Inger Midtkandal frå Forskingsrådet
📷 Rosalynd Boxall som er legal and financial NCP frå New Zealand,
📷 Kari Vaalund frå Kunnskapsdepartementet saman med Mari Sundli Tveit, Tom Espen Møller og Rune Vistad frå Forskingsrådet

Regjeringen (Norge) Innovasjon Norge Håkon Haugli Rosalynd Boxall Mari Sundli Tveit Kari Vaalund Rune Vistad Tom-Espen Møller