Ungdata

29/10/2026

Ungdatakonferansen er fulltegnet, men du kan følge den gratis på nett. Og for et program vi har i år!

Mange unge faller utenfor. Skolefrafallet er stort, barnefattigdommen ser ut til å vokse, og mange unge rapporterer om psykiske helseplager. Samfunnets svar har vært mer kartlegging, tidligere innsats, tester og målrettede foreldrekurs.

Men hva om disse tiltakene i seg selv bidrar til å forsterke marginaliseringen? Dette er tema for Ann Christin Nilsen og Ove Skarpenes sitt innlegg på konferansen. De er redaktører av boken Det samfunnsskapte utenforskapet.

Sjekk programmet og finn strømmelenken: https://www.ungdata.no/ungdatakonferansen/

27/10/2026

For noen år siden var «getto» først og fremst et ord om steder med levekårsutfordringer og etnisk segregering. I dag brukes det av Oslo-ungdom om nesten alt: personer, klesstil, skoler, nabolag, talemåter og musikk.

I et nytt bokkapittel har Monika Grønli Rosten og Mona Ismail Hassan Moalin undersøkt hva dette gjør med ungdom fra østkanten. Studien bygger på intervjuer og deltakende observasjon med 16–25-åringer i levekårsutsatte områder.

Det forskerne fant:
📍 Ungdommene bruker «getto» på fire ulike måter, i bred forstand i betydningen utlending eller østkant og i smalere forstand om stil og væremåte.

📍 Å bli kalt «getto» oppleves ofte som en merkelapp de ikke kan velge bort. Etnisitet og at de er far Østkanten blir mer som «fakta», mens stil er noe de i større grad velger selv.

📍 Mange er stolte av å være «utlendinger» fra østkanten, og begrepet kan bidra til fellesskapsfølelse og subkulturell «kulhets-kapital».

📍 Samtidig risikerer de å bli assosiert med stigmatiserende stereotypier om kriminalitet og «gangstere».

📍 Ungdom i levekårsutsatte områder bruker sjelden «getto» som en merkelapp på hverandre. Når det skjer, er det ofte som en korrigering av noen som drar gettoværemåte og «gangster» image litt langt. «Er du getto eller hva?!», kan de si da, halvt spøkefult og halvt anklagende.

Oppsummert: Ordet er både en ressurs for tilhørighet og en kilde til stigma. Forfatterne spør om den løse bruken av begrepet til slutt vil forsterke, eller viske ut, skillelinjene i den delte byen.

Kapittelet er åpent tilgjengelig i boka Oslo – samme by, ulike livssjanser (red. J. Ljunggren, Cappelen Damm Akademisk, 2026).
📖 https://doi.org/10.23865/cdf.304.ch16

23/10/2026

Idretten krever mer av barna etter hvert som de blir eldre. Normen er eskalering: mer tid, penger og innsats må til for å henge med. Hvorfor er det sånn? Og hvilke konsekvenser har det?

Forskningen vår tyder på at en idrett som eskalerer, er en idrett som ekskluderer. Kan en mer inkluderende idrett realiseres? spør NOVA-forsker Gerd Marie Solstad, og dette vil hun snakke om på årets Ungdatakonferanse.

Følg konferansen på nett den 11. november! https://www.ungdata.no/ungdatakonferansen/

21/10/2026

Vi snakker ofte om postnummer som om det bare er en adresse. Men forskningen viser at oppvekststedet former barn og unges muligheter langt inn i voksenlivet.

Nabolaget former ikke bare hvem vi møter, og hvilke ressurser vi har tilgang til, men også forventninger, ambisjoner og forestillinger om hva som er mulig å få til.

I kapitlet «Oppvekststedets betydning i den delte byen» går byforsker Ingar Brattbakk (NOVA,) gjennom hva vi vet om såkalte nabolagseffekter, med særlig blikk på Oslo. Noen av hovedfunnene:

📍 Naboene teller. En høy andel naboer utenfor arbeidslivet og med lav utdanning trekker ned. Middelklassenabolag gir derimot en særlig god drahjelp.

📍 Gutter påvirkes mer enn jenter, på godt og ondt.

📍 Effektene varierer mellom grupper. For noen minoritetsgrupper kan det å vokse opp blant mange med lignende bakgrunn virke som en buffer og styrke utdanningsambisjonene.

📍 Oslo skiller seg ut. Forskjellene i hvor mange som fullfører videregående, er størst mellom nabolagene i Oslo, sammenlignet med andre norske byer.

📍 Segregeringen øker, og mye tyder på at nabolagets betydning øker med den. Det er et paradoks i en nordisk velferdsstat som ofte løftes fram for sin likhet.

Postnummeret avgjør ikke framtiden, men det påvirker hvilke muligheter som ligger på veien dit. Derfor er gode oppvekstmiljøer viktig politikk for et mer likestilt samfunn.

📖 Du kan lese artikkelen gratis i boka: Oslo – samme by, ulike livssjanser: https://cdforskning.no/cdf/catalog/book/304

16/10/2026

Mange har inntrykk av at idretten har blitt dyrere, mer krevende for foreldre og dermed mer forbeholdt noen få. ⚽️

Forskerne Anders Bakken og Sigurd Eid Jacobsen ved NOVA, OsloMet, har sett på tallene for de siste 30 årene i Oslo blant 14–16-åringer (Ungdata). Dette fant de:

📊 Omtrent 44 prosent er med i et idrettslag, og andelen har holdt seg stabil i tre tiår. De siste ti år har den gått opp til 48 prosent.

📊 Forskerne finner lite støtte for at de sosiale ulikhetene i ungdomsidretten har økt.

📊 Samtidig er forskjellene mellom ungdom med ulik familiebakgrunn og bosted store – på hele 24 prosentpoeng i 2023 og 2026.

📊 Kjønnsforskjellene er blitt mindre, blant annet fordi flere jenter, også med innvandrerbakgrunn, deltar i organisert idrett.

📊 Flere 14-åringer enn før er med i idretten, men fra niende trinn til første år på videregående slutter nå rundt 40 prosent av de aktive, mot rundt 15 prosent i 1996.

📊 Idretten rekrutterer bredt, men får det vanskeligere med å beholde ungdom gjennom tenårene. Samtidig fanger ikke studien opp ulikheter innad i idretten, for eksempel mellom bredde og elite.

Du kan lese mer i kapittelet «Økende ulikhet – eller stabile forskjeller? Ungdomsidrett i Oslo 1996–2026» i boken Oslo – samme by, ulike livssjanser (Cappelen Damm Akademisk, 2026).

Les det gratis her: https://www.cappelendamm.no/boker/oslo-samme-by-ulike-livssjanser-9788202937294

14/10/2026

🏘️ Har boligen du vokser opp i, betydning for mulighetene dine senere i livet?

Barn i Oslo vokser opp med svært ulike levekår. Men hvordan henger boligforholdene i barndommen sammen med utdanning og inntekt i voksen alder?

🔎 I en ny studie har BOVEL-forskerne Kristin Aarland, Janis Umblijs og Kristine von Simson ved NOVA, OsloMet, undersøkt hvordan det går med barn som har vokst opp i kommunal bolig, privat leiebolig eller eid bolig.

Forskerne har fulgt barn som bodde i Oslo i 2001, fram til de var unge voksne i 2021.

Resultatene viser tydelige forskjeller. De som vokste opp i kommunale boliger, har i gjennomsnitt lavere utdanning og inntekt som unge voksne enn dem som vokste opp i eid bolig. Men hvor mye av forskjellene kan forklares av familiens ressurser og nabolaget de vokste opp i?

🏙️ Studien gir ny kunnskap om sammenhengen mellom bolig, oppvekstvilkår og sosial ulikhet i Oslo – og om hva som kan bidra til mer like muligheter.

📚 Artikkelen er publisert i den nye boka Oslo – samme by, ulike livssjanser, redigert av NOVA-forsker Jørn Ljunggren, som lanseres 15. oktober.

👉 Les mer om studien:

Kristin Aarland, Janis Umblijs og Kristine von Simson ved BOVEL/NOVA undersøker i sin nyeste artikkel hvordan oppvekst i kommunal bolig, privat leiebolig eller eid bolig henger sammen med senere utdanning og inntekt i voksen alder blant personer som vokste opp i Oslo.

14/10/2026

Ulf Andersen er statistikksjef i NAV og kommer på Ungdatakonferansen 11. november. Kommer du?

Tema er Ingen unge utenfor - hva betyr det?

Andersens innlegg vil handle om: Norge vil få et stort behov for arbeidskraft i årene fremover, og de unge vil være avgjørende for å sikre velferdssamfunnet fremover. Samtidig står hver sjette unge voksen på utsiden av arbeidsliv og utdanning. Mange sliter med overgangen til voksenlivet. En del faller fra. Flere må med.

Sjekk hele programmet og meld deg på, se lenke i kommentarfeltet👇

07/10/2026

Forskere finner tegn til karakterinflasjon i Oslo, og mener konkurransen om elever kan gi skoler insentiv til å sette bedre karakterer. Lenke i kommentar!👇
Foto: Berit Roald

06/10/2026

Ungdatakonferanse setter ungdom og utenforskap på timeplanen: https://korus.no/aktuelt/ungdatakonferansen-2026-ingen-unge-utenfor

28/09/2026

11. november kan du få med deg noen av våre fremste ungdomsforskere på årets Ungdatakonferanse.

Niels Ulrik Sørensen er professor på Center for ungdomsforskning ved Aalborg Universitet og skal snakke om: Fællesskaber i ungdomslivet: når de gør godt og når de gør ondt.

Sjekk hele programmet og meld deg på: https://www.ungdata.no/ungdatakonferansen/
NOVA, OsloMet