21/09/2026
Viktig 👍👍
Det har vært flere nyhetssaker de siste ukene om vårt arbeid med nødvendige endringer i skolen, for at lærerne i større grad skal få bedre vilkår for å drive med god undervisning for elevene sine.
Jeg vil gjerne bruke anledningen til å gå litt grundigere inn i endringene og sette dem i en viktig kontekst ❤️
Aller først: Endringene nå kommer ikke på grunn av PISA-undersøkelsen utført i mars 2025, som ble offentliggjort nå nylig. Vi styrer ikke norsk skole etter enkelttester, ei heller tester i seg selv. Og i alle fall ikke basert på aviskommentatorers uttrekk fra avisartikler. :)
Endringene som dere leser om nå, er et resultat av et arbeid som har pågått over tid, hvor både lærerorganisasjoner, skoleeiere og øvrige fagfolk har blitt inkludert på ulike nivå og ulike måter.
Helt siden jeg ble kunnskapsminister har jeg identifisert tre hovedutfordringer i norsk skole, og fått god støtte fra statsminister Jonas Gahr Støre til å ta tak i disse.
1. 𝗞𝗹𝗮𝘀𝘀𝗲𝗿𝗼𝗺𝗺𝗲𝗻𝗲 🏫
For mange lærere må bruke for mye tid på å organisere undervisningen, og får dermed mindre tid på selve undervisningen.
• Derfor vil vi i en kommende høring foreslå krav om smågruppeundervisning i lesing, skriving og regning på to trinn. Samtidig foreslår vi i statsbudsjettet å sette av penger til smågruppeundervisning på 1., 2., 5. og 8. trinn, som et tillegg til dagens lærernorm.
• Derfor har vi på høring å gjøre skolehverdagen for de aller yngste elevene i 1. og 2. klasse mer tilpasset barnas alder. Sånn at elevene får bli trygge på medelevene og læreren, og lære seg elevrollen før ulike fag og tradisjonelle timeplaner introduseres. Og for å sikre at konsentrasjonen til 5–7-åringer brukes til lesing, skriving og læring.
• Derfor har vi, i to omganger, endret opplæringsloven for å sikre at læreren har støtte i at fysisk inngripen kan brukes, at lærerens versjon skal høres i krenkesaker, og at rektor kan legge bort åpenbart grunnløse påstander om krenking.
• Derfor har vi sendt på høring et forslag om at elever kan pålegges opplæring utenfor egen klasse for en begrenset periode dersom elevens oppførsel går alvorlig ut over tryggheten til medelever eller ansatte, eller medelevenes læring.
• Derfor sikrer vi at alle som går lærerutdanning i grunnskolen må ha spesialpedagogikk som en del av utdanningen sin.
2. 𝗗𝗶𝗴𝗶𝘁𝗮𝗹𝗶𝘀𝗲𝗿𝗶𝗻𝗴𝗲𝗻 💻
Digitale enheter kan bidra til at elevenes sluttprodukter blir bedre, og gjøre undervisningen mer spennende og underholdende. Men de bidrar ofte også til at elevene mister viktige steg i læringsprosessen, og ikke får jobbet og utviklet viktige evner som konsentrasjon og tålmodighet.
• Derfor har vi fjernet mobilen fra skolen.
• Derfor har vi tydeliggjort i læreplanene at digitale enheter ikke skal dominere undervisningen, og brukes med særskilt varsomhet for elevene i 1.–4. klasse.
• Derfor har vi satt av ekstraordinære midler i statsbudsjettet til innkjøp av flere fysiske bøker. De siste årene har norske kommuner fått midler tilsvarende over én million bøker, om vi setter gjennomsnittlig innkjøpspris per bok til 500 kroner.
• Derfor har vi sjudoblet tilskuddet til skolebibliotek siden vi tok over fra de borgerlige, fra 14,5 millioner kroner i 2021 til 103,2 millioner kroner i 2026.
• Derfor har vi gjort det tydelig at KI ikke bør brukes i norsk skole i 1.–7. klasse, og først introduseres i ungdomsskolen dersom læreren har god kompetanse på feltet.
• Vi vil likevel at elevene skal lære om teknologien, og kjenne til muligheter, men også farer. Det er helt avgjørende for det norske samfunnet. Derfor utreder vi nå muligheten for et eget teknologifag i skolen. PC-en skal ikke bort fra norsk skole, men den skal brukes når den er nødvendig for god læring.
3. 𝗜𝗻𝗻𝗵𝗼𝗹𝗱𝗲𝘁 📄
Dagens læreplaner, som ble innført i 2020, beskyldes for å være for vage og diffuse, også av høyresiden som innførte dem. Det er for lite oppmerksomhet rundt konkret kunnskap, aldersprogresjon og felles innhold, uansett hvor eleven bor.
• Derfor har vi endret læreplanen i matematikk fra denne høsten av.
• Derfor skal vi justere læreplanene i andre fag også, som i norsk.
• Derfor har vi innført veiledende innholdslister som støtte til læreplanene i flere fag.
• Derfor utvikler vi bedre kartlegginger og nasjonale prøver, sånn at disse kan gi bedre oppfølging for både lærer og skoleeier. De blir ikke innført før vi vet at de faktisk er bedre.
• Derfor ser vi på muligheter for å sikre kvalitet i læremidlene, slik at innkjøp av disse ikke i for stor grad blir prisgitt markedsaktørenes tilbud, men i større grad fokuserer på elevenes og lærernes behov.
• Derfor sikrer vi at lærerutdanningen krever fordypning i lesing, skriving og regning for de som skal jobbe med de yngste elevene.
• Derfor sikrer vi også at du ikke kan ta lærerutdanning for å bli lærer for de yngste elevene uten fordypning i et praktisk og estetisk fag.
• Derfor har vi økt bevilgningene til mer praktisk utstyr i statsbudsjettene.
• Derfor har vi satt ned en lesekommisjon som skal anbefale hvordan alle norske skoler, i alle 357 kommuner, best kan drive god leseundervisning som virker.
Samlet er jeg trygg på at dette er en utvikling som vil gjøre den norske skolen bedre.
Vi må sikre at lærerne, men også det store elevfellesskapet, får bedre forhold for å drive med undervisning og læring.
Det er min hovedsak som kunnskapsminister, og det er en politikk hele regjeringen står bak. For vi må snu de negative utviklingstrekkene i norsk skole, samtidig som vi skal ta vare på alt det som er bra i den norske skolen ❤️
Og det er ganske mye, altså.
